Frykter sultkrise i Nunavut

I en ny rapport utarbeidet av Council of Canadian Academies, et forskningsorgan støttet av regjeringen, slås det fast at husholdninger i arktiske strøk i Canada har mer enn dobbel sannsynlighet for å oppleve sult enn majoritetsbefolkningen i landet. De fleste som lever i de nordvestlige områdene av Canada er inuitter.

– Matsikkerhet er en alvorlig utfordring i de mest avsidesliggende nordlige områdene i Canada hvor majoritetsbefolkningen tilhører urfolk. Husholdninger med barn har en høyere forekomst av matvareusikkerhet enn husholdninger uten barn, heter det i rapporten.

Barn og kvinner lider mest

En datainnsamling foretatt i 2007-2008 viser at nesten 70 prosent av inuittiske barn i alderen tre til fem år i Canada har levd eller lever i en husholdning med matmangel.

Halvparten av barn mellom 11 og 15 år legger seg ofte sulten om kvelden, mens to tredjedeler av foreldre rapporterer at de noen ganger blir tom for mat – og ikke har råd til å kjøpe mer. Undersøkelsen viser også at det er flere kvinner enn menn som rammes.

• Les også: Lever ikke like lenge som andre kanadiere
• Les også: Inuitt sykepleiere nøkkelen til bedre helse

Ekspertpanelet som står bak rapporten ledes av Dr. Harriet Kuhnlein, som er ernæringsprofessor og leder av et eget ernæringsprogram for urfolk ved McGill universitetet.

– Underernæring i de nordvestlige områdene har blitt et alvorlig og økende problem, som krever umiddelbar handling, sier forskerne.

Panelet har jobbet på oppdrag fra det canadiske helsedepartmentet, og har undersøkt ulike aspekter ved folkehelsen blant den arktiske befolkningen i en tid der deres tradisjonelle landområder stadig åpnes opp for økt skips-, gruve-, olje, gass og mineralvirksomhet på grunn av smelting av is.

• Les også: – Vi går en rik fremtid i møte

Og konklusjonen er klar. Økt industri er ingen garanteri for god helse.

– Økt industri og flere arbeidsplasser vil ikke løse problemet med underernæring blant befolkningen som tradisjonelt har levd i et fiske- og fangstsamfunn. Myndighetene må ha en strategi for fattigdomsbekjempelse, økonomisk utvikling i lokalsamfunnene og hvordan støtte opp under lokal matproduksjon.

Men dette er langt fra den eneste rapporten som advarer mot sult. Fattigdom og matsikkerhet har vært et problem i Nunavut i mange år, noe som flere helseundersøkelser har pekt på siden tidlig på 2000-tallet.

• Les også: Inuittbarn med tom mage til skolen
• Les også: Får ikke i seg nok mat
• Les også: Sju av ti får ikke nok mat

Sammensatt utfordring

Forskerne bak den siste rapporten peker på at årsaken til økende sult blant inuittene er sammensatt av flere faktorer, med røtter i kolonialisering. Inuittenes tradisjonelle landområder er attraktive også for industriell næring som olje og mineraler.

Dette har også ført til økt forurensning, og det er funnet miljøgifter i blant annet fisk og sel. Befolkningen rapporterer også om dårligere avlinger i jordbruk, samt færre dyreindivider å jakte på. Klimaforandringer og da spesielt varmere temperatur, fører til økt issmelting, noe som også truer tradisjonell selfangst.

• Les også: Selboikott rammer Nunavut

Skifte til forbrukersamfunn

I tillegg ser man et skifte i inuittiske samfunn fra en fangstkultur til mer moderne forbrukersamfunn med økt import av halvfabrikata og butikkmat, samtidig som materiell fattigdom øker. Transportkostnader av importert mat til de mest avsidesliggende områdene gjør at dagligvarer i butikk er svært dyrt. Befolkningen i Nunavut og Ottawa har protestert mot de stive matprisene i flere år.

Inuittene i de nordvestlige områdene har tradisjonelt spist mest selvfanget fisk og sel, samt lokale planter, røtter og bær. Nå er befolkningen i større grad blitt avhengig av importert halvfabrikat-mat, som flesteparten ikke har råd til å kjøpe.

Rapporten peker på at gjennomsnittskostnaden for dagligvarer i Nunavut er på omlag 19.760 canadiske dollar i året (i overkant av 107.000 NOK). Men mer enn halvparten av den voksne inuittiske befolkningen har en årslønn på mindre enn 20.000 dollar.

– Myndighetene bør vurdere å innføre en garantert minstelønn i Canada og man bør prioritere de nordvestligste områdene, sier forskerne, som overrakte rapporten til helsemyndighetene tidligere denne uken.