– Hva om ingen forstår oss lenger?

– Hvis jeg skulle være så uheldig å miste det norske språket og har bare samisk igjen, så håper jeg at vi i det minste får en tolk. Drømmen er jo at at pleierne og legene kan samisk, sier Ulvenes til NRK.

Pensjonisten på Ellingsrudåsen i Oslo har besøk av kameraten Amund Sollien (75). Han bor i Lørenskog. Sanger og joiker fra Finnmark fyller leiligheten. Begge er født i Karasjok.

– Nå joiker vi en av dine slektninger Amund, oppfordrer Henry og stemmer i med gitaren.

Vil bli forstått

Etter annen verdenskrig og i løpet av 1950- og 1960-tallet, flyttet mange samer fra nord til byer i Sør-Norge. Svært mange av disse bosatte seg der. Nå er denne generasjonen blitt gammel.

67-åringen er engstelig for å bli så syk at han til slutt havner på et sykehjem eller omsorgssenter hvor ingen forstår ham.

– Mitt ønske er at jeg skal bli forstått. Drømmen er jo at vi kan samles i et miljø hvor det er flere samer, og hvor de som arbeider der, kan kommunisere med oss på samisk.

– Skulle jeg bli dement, kan det hende at jeg bare kan samisk. Og da blir den eneste måten å forstå og bli forstått, at man har en tolk, sier Ulvenes til NRK.

Lege og forsker Ann Ragnhild Broderstad sier engstelsen for å miste språk er berettiget.

– Mister nyere språk

– Vi har både erfaringer og forskningsbasert kunnskap om at når eldre blir gamle og alvorlig syke, så kan disse miste andrespråket. Hvis andrespråket er norsk, så er det det som ofte forsvinner først. Da husker man det man har lært først, og for eldre samer er det samisk selvfølgelig, forteller hun til NRK.

Broderstad er tilknyttet Senter for samisk helseforskning ved Universitetet i Tromsø.

Hun sier tap av språk er svært vanlig som en konsekvens av demens. Dette skjer over alt i verden. Broderstad hevder at det norske samfunnet ikke har innordnet seg for dette.

– Eldre folk kommer inn på sykehus eller sykehjem. Ofte kan ikke disse gjøre rede for seg fordi dem kun snakker samisk. På den andre siden blir de ikke møtt med forståelse fordi helsevesenet ikke er basert på at man har flerkulturell kunnskap. Man tenker kun i forhold til en kultur, og har kunnskap i forhold til det. Derfor vet man ikke en gang hva man skal se etter når slike pasienter kommer, sier Broderstad.

• Les også: Eldre bysamer krever omsorg

Oslo: – Vi jobber med saken

– Dette er absolutt en problemstilling som må vurderes.

Torger Ødegaard (H) er byråd i Oslo. Han har fungert som byrådsleder en periode i vinter.

Oslo kommune har foreløpig ikke vurdert situasjonen for eldre samer som bor i byen.

– Jeg tror vi skal gjøre det sammen med nasjonale myndigheter. Slik kan vi utvikle eldreomsorgen og imøtekomme de spesielle behovene. I vår by snakkes det over 120 forskjellige språk, og derfor er vi i en situasjon hvor det er behov for særskilt tilrettelegging. Dette er noe vi absolutt har fokus på, og som vi hele tiden må forbedre oss på, sier Ødegaard til NRK.

Egen samisk institusjon?

Kommunen skal jobbe med hvordan man kan legge til rette en god kommunikasjon med de eldre når de kommer på sykehjem.

Ødegaard mener det trolig ikke er nødvendig med en egen samisk institusjon for eldre samer.

– Man kan tenke seg at det lages egne avdelinger på enkelte institusjoner. Det vil jo være avhengig av omfanget; altså hvor mange som har behov for en særskilt tilrettelegging, sier byråden.

Han sier det også må vurderes om det er behov for å rekruttere samisktalende helsepersonell til kommunens eldreomsorg.

• Les også: – Et godt løfte
• Les også: Oslosamene får bedre tilbud

Frykter isolasjon

Henry Ulvenes syns ikke Oslo kommune har gjort tilstrekkelig for å ivareta de spesielle behovene.

Pensjonisten viser til at både tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) og nåværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har sagt at eldreomsorgen skal skinne.

– Da skulle man tro at det er mulig å få oppfylt visse ønsker; også for oss som har samisk som morsmål. Håpet er jo at man får bo lengst mulig hjemme, men hvis man likevel må flytte til et sykehjem eller en omsorgsbolig, så bør man jo bli forstått og at omgivelsene forstår meg, sier han.

– Det er trist hvis man ikke lenger behersker språket til de som er i dine omgivelser og de som skal ta seg av meg. Det vil være en slags isolasjon, sier Ulvenes til NRK.

– Må ha planer

Forsker og lege Ann Ragnhild Broderstad karakteriserer dette som et stort problem generelt.

– Dette skjer ikke bare i byene, men også i de samiske kommunene. I byene er imidlertid samene enda mer marginalisert, og det er vanskelig å oppdage utfordringene, sier hun.

Hun mener det er svært viktig at det utarbeides klare planer for hvordan helsevesenet skal møte denne gruppen eldre mennesker.

– Det er ikke sånn at alle skal lære seg samisk; det skjønner jeg også at det vil være en umulighet, men man kan lære seg til å forstå hva som er helsearbeiderens sitt problem, og hvordan man skal løse dette.

– Derfor må enhver kommune som har samiske innbyggere, ha en handlingsplan for hva man skal gjøre når man har samiske pasienter hvor helsearbeideren ikke kan hjelpe dem på morsmålet eller ut fra kulturelt ståsted, sier Broderstad til NRK.