Hopp til innhold

Hemmeligholder forslagene om innskrenking

Lederen i Tanvassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen, nekter å offentliggjøre forslagene som vil begrense laksefisket i Tanavassdraget.

Helge Samuelsen

VIL INNSKRENKE LAKSEFISKET: – Det er Miljøverndepartementet som styrer forhandlingen med Finland. Derfor vil jeg ikke offentliggjøre tiltakene.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Ja, vi har sendt en del forslag til Miljøverndepartementet, bekrefter Samuelsen.

Tanavassdragets firskeforvaltning (TF) har fått fullverdig medlemskap i den norske delegasjonen som skal forhandle med Finland om nye fellesforskrifter for laksefiske i Tanavassdraget .

Helge Samuelsen er glad for tilliten. Han er enig med miljøvernminister Erik Solheim om at alle parter, både tilreisende og lokale stangfiskere, samt garnfiskere, må begrense sitt fiske i Tanavassdraget.

– Det er ikke tvil om at vi ønsker en reduksjon i uttaket av fisket. Vi må ha tiltak som gjør at vi ikke fisker så mye laks som vi gjør i dag, forklarer Samuelsen.

Men styrelederen nekter å offentliggjøre forslagene som fiskeforvaltningen har sendt til Miljøverndepartementet.

– Jeg ønsker ikke å gå ut med noe som helst, det får departementet gjøre. Og det er de som styrer forhandlingene med Finland.

– Har dere fått direktiver om dette fra departementet?

– Å nei. Det er jeg som mener at kjørereglene bør være slik. Når departementet skal lede den norske delegasjonen, så må de styre alt, forklarer Samuelsen.

Frykter ikke ny kritikk

– Tanavassdragets fiskeforvaltning er tidligere blitt kritisert for lite kommunikasjon med rettighetshavere og lokale fiskere. Frykter ikke dere at denne kritikken kan bli forsterket når dere nå nekter å offentliggjøre forslagene dere har sendt til departementet?

– Nei jeg tror ikke det. Jeg mener at det i forslagene ikke er noe som vil gå hardt utover rettighetshavere, svarer Samuelsen.

Varaordføreren i Tana, Hartvik Hansen, mener at eventuelle begrensinger skal gjelde kun turistfisket . Men dette er Samuelsen uenig i:

– Det vil være helt galt å frede lokale fiskere når vi går til forhandlingene med Finland, svarer Samuelsen.

Tidsbegrenset innskrenking

Heller ikke Miljøverndepartementet vil offentliggjøre aktuelle forslag på nåværende tidspunkt.

Erik Solheim

LUKKET MUNN: Statsråd Erik Solheim vil ikke si noe om eventuelle konkrete forslag.

Foto: Holm, Morten / Scanpix

– Det er selve temaet for forhandlingene, og vil være for dumt å starte med det. Men Finland og Norge er enige om at det ligger en fantastisk mulighet i Tana, verdens beste lakseelv, svarer miljøvernminister Erik Solheim.

Den 8. november i år hadde han møte med den finske statsråden i Jordbruks- og landbruksdepartementet. Her var de enige om å gjenoppta forhandlingene som har stått i stampe siden 1990.

– Målet er å få tilbake samme fiskebestand som Tanavassdraget hadde på 1970-tallet. Men skal vi kunne høste av overskuddet, så må vi igjennom en periode med begrensninger, forklarer statsråden.

Solheim håper også på frivillige begrensninger allerede fra neste sesong, slik at man kommer raskest mulig frem til målet.

Også Ollis munn er lukket

Delegasjonssammensettingen er ennå ikke på plass.

Sametingspresident Egil Olli

LUKKET MUNN: Også sametingspresident Egil Olli er taus om eventuelle forslag.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Men likevel er det klarlagt allerede nå, at i likhet med Tanavassdragets fiskeforvaltning, så vil også Sametinget få fullverdig representasjon i den norske delegasjonen, forteller kommunikasjonsrådgiver i Miljøverndepartementet, Gard Nybro-Nielsen.

– Klart at vi er fornøyd med det. Dette er i tråd med de løfter som statsråden har gitt oss tidligere, svarer sametingspresident Egil Olli.

Han er enig med statsråden om at det kan være nødvendig å begrense laksefisket i Tanavassdraget. Men i likhet med statsråden og TF, vil heller ikke han gå ut med aktuelle tiltak.

– Før vi gjør det, så må vi ha en god dialog med de som har kunnskaper, Tanavassdraget fiskeforvaltning, svarer Olli.

Han understreker at det er viktig å ha god dialog med forvaltningen hvis man skal kunne komme frem til en felles forståelse.

– Først da vet vi hvilke tiltak som kan være nødvendig å gjennomføre i tida fremover, forklarer Olli.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.