Hopp til innhold

Fremhevet samiske helter

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) slo et slag for samiske hverdagshelter i sin nyttårstale.

Fra Sametinget i Karasjok holder Sametingspresident Aili Keskitalo nyttårstale.

Her kan du se sametingspresident Aili Keskitalos nyttårstale, som ble sendt på NRK1 1. januar 2014.

Nyttårstale 2014 av sametingspresident Aili Keskitalo

(Uthevingene er gjort av redaksjonen)

«Kjære alle sammen.

I 2013 ble sørsamiske Frode Fjellheim invitert til å delta med musikk på Disneys animerte, nye storfilm ”Frozen”. Joiken Eatnemen Vuelie og Fjellheims musikalske talent får nå en hel verden til å lytte - til joik. Vi ser det samme innen andre kulturuttrykk. Samisk kultur erobrer stadig nytt publikum.

Vår kultur er rotfestet i våre bruks- og bosetningsområder. Derfor foreslår vi fire kulturminne-områder i Varanger som et samlet verdensarvsted overfor UNESCO. Naturen rundt oss ”husker” og forteller den samiske historien gjennom kulturminner, stedsnavn, sagn og fortellinger i nåtid.

Men ofte opplever vi at fortellingene om oss fortelles av andre enn oss selv. De fortelles gjennom kritisk politisk retorikk, gjennom skandaler i mediene, og gjennom nettavisenes nådeløse kommentarfelt. Det formidles også gjennom det som ikke fortelles om oss - på skoler og andre offentlige arenaer. Ethvert folk ønsker å bli anerkjent og respektert for det beste, det kjæreste og det vakreste i sin kultur. Det ønsker også vi.

Så i dag vil jeg snakke til deg om heltene våre. De som hver dag skaper og fornyer. Det er de som vever oss inn i det som er selve fibrene i vårt samfunn: vår historie, våre drømmer og vår opplevelse av å være oss.

Jeg snakker om kunstnerne. Om foreldrene som bruker tid og engasjement på å etablere samiskundervisning der ingen tilbud finnes fra før. Ildsjelene som sikrer at de unge har et idrettstilbud også neste høst. Og om sønnen som hjelper sin samisktalende mor og legen til å forstå hverandre bedre og dermed sikrer best mulig behandling og verdighet for den syke.

24 unge helter meldte seg i høst frivillige som språkambassadører til Sametingets kampanje #Sámásmuinna. Det er i språket og fellesskapet vi definerer oss og verden rundt oss: hvem vi var, hvem vi er og hvem vi skal bli.

En språkhelt er ikke den som nødvendigvis synes det er lett å bruke samisk. Helten er den som gjør det, selv om det er vanskelig. Det er nettopp når det er vanskelig, at ditt valg og innsats er viktigst. Ingen kan snakke samisk for oss. Det er vårt felles ansvar, et ansvar vi ikke kan overlate til andre.

Jeg vil spesielt anerkjenne arbeidet for verdighet som utføres av representanter for våre egne minoriteter. I dag må vi erkjenne at homofiles og lesbiskes rettigheter ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet i samepolitikken.

Mobbing og diskriminering skjer, også i våre skoler og i våre lokalsamfunn. For skeive samer betyr det at det blir umulig å leve fullverdige og gode liv i hjembygdene. Vi trenger flere unge og voksne helter som arbeider mot mobbing.

Høsten 2013 ble det 7ende sametingsvalget gjennomført. I år er det 25 år siden Sametinget ble første gang åpnet av Kong Olav V. Sametinget er et resultat av en intens og engasjert, men allikevel fredelig rettighetskamp rundt Alta-saken. Idéen om et parlament for urfolket i Norge ble bygget av norske og samiske helter i lag. Av to folk som var villige til å akseptere løsninger, framfor fortsatt konflikt og undertrykkelse.

Vi kjemper fortsatt for undervisning i og på samisk. Våre språk er utrydningstruede. Og tradisjonelle næringer som reindrift oppleves å være i økende konflikt med storsamfunnets ønsker om økt mineralutvinning. De sjøsamiske bygdene trues gjennom reduserte muligheter til fiske og utkomme fra havet. Disse og en rekke andre utfordringer knyttet til forholdet mellom stat og urfolk er stadig uløste.

Vi har alle fått anledning til et innblikk i noen av de samiske heltene gjennom serien ”Den stille kampen” på NRK i høst. Vi har sett at det er helter i alle lokalsamfunn og på mange samfunnsområder. Men noen spør hvor lenge skal vi fokusere på fornorskningspolitikk og undertrykkelse av samer?

Sannheten er at fornorskning og undertrykkelse er vår felles historie, samer og nordmenn. Vi er begge folk ofre for den - hver på vår måte. Jeg har forståelse for at noen vil glemme og gjemme vekk. Men vi lever i dag med konsekvensene av denne historien. Og så lenge den gjøres til kun et samisk anliggende, vil den vanskeliggjøre utviklingen, både for nordmenn og samer.

To folk er traumatisert, hvert på sitt vis. Tillit og kultur er gått i stykker. Å gjenopprette det som har gått i stykker vil kreve økt innsats fra både Sametinget og norske myndigheter. Jeg inviterer derfor norske myndigheter til nye samtaler om, og partnerskap, for frihet til økt samisk livsutfoldelse og nye former for samisk selvbestemmelse.

Sommeren 2013 Inviterte Sametinget 600 representanter fra alle verdens urfolksregioner til Alta. Der ble verdens urfolk for første gang enige om en felles prinsipiell plattform. En unik historisk hendelse, som nå gjør at verdens urfolk i høst deltar likeverdig med statene på årets konferanse om urfolks rettigheter i regi av FNs generalforsamling. Sametinget viderefører sitt internasjonale engasjement, og skal de neste årene være ledende i arbeidet for rettferdighet og anerkjennelse av urfolks rettigheter i verden.

De som forandrer verden, er de som tror at verden kan endres. Det er plass til mer rettferdighet og mer frihet til livsutfoldelse. Vær en helt i 2014. Det er alltid et menneske som trenger en varm hånd, og alltid en sak som trenger et bankende og engasjert hjerte.

Buorre ođđa jahki
Buorre ådå jahke
Buerie orre jaepie
»

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi