Hopp til innhold

Forventer at finansministeren trekker investeringen

– Vi skal ikke kunne investere i selskap som driver med grove brudd på menneskerettigheter, konstaterer stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Det åpne dagbruddet til Marlin-gruva i Guatemala

Marlin-gruva i Guatemala eies av den canadiske gruvegiganten Goldcorp.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Norge skal ikke investere i selskaper som bryter med menneskerettighetene slår stortingspolitiker Torgeir Knag Fylkesnes (SV) fast.

– Dette er et selskap med sin aktivitet i Guatemala, der vi vet det har vært ganske store overtramp mot urfolket som bor der, og det er i strid med de etiske retningslinjene som Statens pensjonsfond utland er styrt av, sier Fylkesnes.

Sender spørsmål til finansministeren

Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, investerer 380 millioner kroner i det canadiske gruveselskapet Goldcorp. Selskapet eier gruver i blant annet i Guatemala.

Torgeir Knag Fylkesnes

Stortingsrepresentant for Troms Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener det er helt feil at Oljefondet tjener penger på selskap som bryter menneskerettigheter.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Landet har ikke gjennomført konsultasjoner som de er bundet av i internasjonale avtaler, og urbefolkningen føler seg forfulgt og kriminalisert av myndighetene i landene.

– Jeg kommer til å sende spørsmål til finansministeren, og spørre om dem kommer til å foreta seg noe her, og det forventer jeg at dem gjør, sier SV-mannen fra Tromsø.

Ressursjaget har etter hvert bredd seg utover i verden, og det er de svakest stilte i landene som blir utsatt.

– Det her er et stort globalt problem. Jakten på ressurser har gjort at urfolk spesielt er i en utsatt posisjon, og det her kan ikke Oljefondet være med å finansiere og tjene penger på. Det er helt feil, er Fylkesnes klare melding.

Funnet Canada skyldig i grove menneskerettsbrudd

Folkets permanente domstol (PPT) har funnet fem canadiske gruveselskaper og myndighetene i Canada ansvarlig for å ha brutt flere menneskerettigheter.

Deriblant mener den uavhengige domstolen at Canada er medskyldig i å ha oversett urfolksrettigheter, miljøskader, kriminalisering av dem som er mot gruvedrift, i tillegg til målrettede mord.

PPT er en internasjonal opinions domstol som er uavhengig av statlige myndigheter. Selv om dommene til PPT ikke er juridisk bindende så kan de sette skape presedens for fremtidige søksmål mot bedrifter som dømmes.

Finansministeren kommenterer ikke

Finansdepartementet sier de ikke kommenterer forhold knyttet til enkeltselskaper.

– Ett av kriteriene i retningslinjene er grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene, skriver underdirektør for kommunikasjonsenheten til Finansdepartementet, Eva Karin Dahle Rabbel, i en e-post til NRK.

Etikkrådet er oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere om fondets investeringer i enkelte selskaper er i strid med de etiske retningslinjene.

Forhenværende leder i rådet, Ola Mestad, sa tidligere til NRK at Etikkrådet ikke kommenterer hvilke selskaper de vurderer før etter at de har kommet med råd i saken.

– Tidligere var det Finansdepartementet som fattet beslutninger om å utelukke et selskap, mens det fra årsskiftet er Norges Bank som fatter slike beslutninger, skriver Finansdepartementet avslutningsvis.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.