Hopp til innhold

Forsker slår alarm: – Kan bety døden for reinen

Et lite kryp har allerede ødelagt store deler av Norges største fylke. Professor frykter dette kan være begynnelsen på noe langt verre.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Dette kan bety døden for både dyret og reindrifta, sier professor Rolf Anker Ims ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

Han er en av forskerne på verdensbasis som kan og vet mest om insekten bjørkemåler; på folkemunne kalt lauvmakken. I flere ti år har han og kollegene ved avdeling for arktisk og marin biologi fulgt utviklingen i nordområdene.

I løpet av de ti siste årene har makken skadet cirka 10.000 kvadratkilometer – omlag en fjerdedel – av arealene i Finnmark. Ims er ikke i tvil om årsaken:

– De store utbruddene er kanskje noen av de første og største effektene av klimaendringene som vi observerer i det hele tatt i Europa.

Tremålere

INVASJON: Normalt er det utbrudd av lauvmakken omtrent hvert 10. år, men siden 2002 har det utbruddene kommet nesten hvert eneste år.

Foto: Jon Aars / Norsk Polarinstitutt

Overlever vinteren

Mildere vintre i Finnmark gjør at eggene som nattsvermerne legger om høsten, overlever. Bare små endringer i klimaet har også ført til at nye typer målere gjør sitt inntog i nord.

Helt ved kanten av ishavet har lauvmakken spist trær. Reineier Iver Per Smuk har sin sommerboplass på Krampenes øst for Vadsø.

– Jeg har aldri opplevd slike angrep her, sier 68-åringen.

Lenger inn på landet har makken ødelagt store arealer siden 2002. Reineieren ser at dette påvirker beitene.

– Dyrene unngår enkelte områder hvor vegetasjonen er borte. Etter hvert har det vokst opp mer gress og andre plantearter som ikke var der tidligere, men som reinen ikke spiser, sier Smuk.

Iver Per Smuk

BEKYMRET: Reineier Iver Per Smuk er redd for at klimaendringer kan føre til at reindriftskulturen forsvinner.

Foto: Eilif Andreas Aslaksen / NRK

Kan være borte om 60 til 80 år

Flere hundre kvadratkilometer av skogen i Finnmark er helt død. Vegetasjonen er endret og nye insekt- og plantearter har kommet.

Professor Rolf Anker Ims betegner endringene som svært dramatiske. Prognosene viser at klimaet kan bli fem til sju grader varmere. Derfor frykter han at reinen ikke vil klare seg om 60 til 80 år.

– Reinen er tilpasset et arktisk klima, og det er vanskelig å se for seg en reindrift slik vi kjenner den i dag. Vi vil kunne få et klima som ikke er beregnet for den type dyr, sier Ims.

Dette er også et av temaene på NRK1 klokken 21.30 onsdag.

Seidafjellet, Varangerhalvøya. Lauvmakkangrep.

STORE AREALER: Cirka 10.000 kvadratkilometer av skogen og vegetasjonen i Finnmark er ødelagt. Flere hundre kvadratkilometer av skogen er død ifølge professor Rolf Anker Ims.

Foto: Nordlys Drone

Korte nyheter

  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK
  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad