Hopp til innhold

Foreslår skilt på samisk og kvensk på innfartsveiene til Tromsø

Forslagsstillerne frykter ikke at dette skal skape splid.

Tromsø

Utsikt over Tromsø by. Foreningen Kystsamene mener byen bør få skilt både på samisk og kvensk.

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

– Det er en veldig stor andel av befolkningen i Tromsø som har samiske og kvenske aner, og en slik skilting er viktig for deres identitet. Dette er også viktig som symbolsak, en fanesak i foreninga fordi det blir så synlig, sier leder Kurt Magne Stormo i Foreningen Kystsamene til Nordlys.

Foreningen ber Sametinget og Tromsø kommune om å samarbeide for å få på plass flerspråklig stedsnavnskilting langs innfartsveiene til Tromsø.

Stormo mener tida nå er moden for flerspråklige skilt, og frykter ikke at dette skal føre til konflikter og hets.

- Nei, ikke i det hele tatt. Det er ikke noen konflikt lenger om disse tingene, og dette vil ikke skape noen splid i det hele tatt. Jeg kan ikke se det. Det samiske er blitt så vanlig nå, sier han til Nordlys.

– Et hyggelig og godt forslag

I 2011 var det en opphetet offentlig debatt da det ble foreslått at Tromsø kommune skulle innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk.

Først vedtok flertallet i kommunestyret at Tromsø skulle «bli samisk». Flertallet besto da av rødgrønne partier. Vedtaket ble gjort til tross for at det på den tiden var stor motstand mot det samiske i Tromsø.

Høsten 2011 ble det blåblått flertall i Tromsø, og de hadde gått til valg blant annet med løftet om at Tromsø ikke skulle «bli en sameby».

samarbeidsavtale signering

Ordfører Jens Johan Hjort (H) sammen med tidligere sametingspresident Egil Olli (Ap).

Foto: Skjermdump fra Sametingets Facebook side

Det nye flertallet stemte ned forslaget om å innlemme Tromsø i forvaltningsområdet for samisk språk. I Tromsø sameforening var de veldig skuffet.

Ordfører Jens Johan Hjort (H) synes forslaget fra Foreningen Kystsamene er kjempefint.

– Dette er et hyggelig og godt forslag. Jeg skal ikke spå hvordan Tromsø kommunestyre vil forholde seg til dette, men personlig og som kommunestyrerepresentant synes jeg det både er spennende, viktig og riktig at vi har flerspråklige skilt på veiene inn til byen. Det vil gi et signal om at vi er en by med samisk og kvensk historie som vi vil løfte fram, sier Hjort til Nordlys.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.