Hopp til innhold

Hvor mye skal du drikke i jula?

I år som årene før oppfordres foreldre og andre voksne til å begrense alkoholinntaket i jula, slik at barna får en fredfylt feiring uten familiekonflikter og fyll.

Foreldrefyll

For mange barn er julen knyttet til vonde følelser rundt foreldrenes endrede adferd. Og rike foreldre drikker mest foran barna. - Regelen er enkel og grei: Ikke drikk deg full foran barna, sier barneombudet. FOTO: COLOURBOX

Foto: Colourbox

– Mange gruer seg til jul, fordi man ser at det er økt alkoholforbruk i generelt alle høytider og ferier.

Uttalelsen kommer fra Anne Karin Steffensen, enhetsleder ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved SANKS i Karasjok.

Noen blir veldig høymælte mens andre kan til og med bli voldelig, da blir barn utrygge. De skjønner ikke hva som skjer med den voksne, når den blir så rar

Anne Karin Steffensen, SANKS

Hun mener at høytiden vi nå nærmer oss med stormskritt, er barnas tid. Derfor bør alkohol nytes med omhu.

– Man skal lage en trygg og god ramme med barna i jula. Derfor er det viktig at de voksne begrenser inntaket av alkohol når barn er til stede, sier hun.

Forutsigbarhet

Steffensen forklarer at barn trives best under forutsigbare rammer, og når foreldrene oppfører seg som de pleier.

– Noen blir veldig høymælte mens andre kan til og med bli voldelig, da blir barn utrygge. De skjønner ikke hva som skjer med den voksne, når den blir så rar, forteller Steffensen.

Gjemmer flaskene

Ristin Kemi

Ristin Kemi er familieterapeut og seniorrådgiver ved Indre Finnmark Familiekontor.

Foto: Indre Finnmark Familiesenter

Også Indre Finnmark Familiekontor har mye på hjertet i saken om foreldre og julefyll:

– Noen barn har dessverre gjentatte opplevelser av at julehøytiden blir et mareritt på grunn av foreldrenes alkoholbruk. Likevel gleder de seg, og håper at denne jula skal bli annerledes enn den forrige.

Det sier Ristin Kemi, familieterapeut og seniorrådgiver.

Hun lister opp ulike metoder barna tar i bruk for å forsøke og få en jul med foreldrene:

- Gjemmer vekk flaskene.

- Forsøker å dempe eventuelle konflikter mellom foreldrene.

- Forsøker å få vekk fokuset på konflikten mellom foreldrene, for eksempel ved å være den som lager bråk hjemme eller være klovnen som trekker oppmerksomheten til seg selv.

- De tar seg av yngre søsken og prøver å hjelpe til hjemme så godt de kan.

Om dette ikke fungerer, tar mange av barna på seg skylden for at julen ikke ble fin i år heller.

– Forskning og erfaringer fra familievernet viser at familien og slekta er fraværende for barna i familier der det er rus og vold. Barn opplever at alkoholbruken i familien ikke er et tema de voksne er opptatt av, og ingen snakker om alkoholbruk med barna, avslutter Kemi.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.