Hopp til innhold

- Kvalsund bryter loven når de gir Nussir kjøretillatelse

Kvalsund kommune har ikke konsultert reindrifta før de ga Nussir ASA tillatelse til å kjøre inn i Ásávagge for å bore etter malm. Det er i strid med ILO-konvensjon nr 169, mener jusprofessor.

Spor etter gruveselskapets beltevogn på fjellet

Spor etter gruveselskapets beltevogn på fjellet før du kommer til Nussirs fjellsiden. Gruvedirektøren understreker at sporene er i henhold til dispensasjonen de har fått fra Kvalsund kommune.

Foto: Bente Bjercke

– Vi har ikke fått noe til uttalelse fra kommunen på

Mikkel Nils M. Sara

– Vi har ikke fått noe til uttalelse fra kommunen på mange år, sier Mikkel Nils M. Sara, leder i reinbeitedistriktet Fiéttar.

Foto: Bente Bjercke

mange år, sier Mikkel Nils M. Sara, leder i reinbeitedistriktet Fiéttar. Nrk Sápmi møter ham ved Fiéttars reinsamling i Áisaroaivi.

Sara forteller at de pleier å få en e-post fra Nussirs direktør, Øystein Rushfeldt, som varsler når gruveselskapet begynner å bore.

  • Les også: – Ikke våre spor
  • Se video:
    Created by InfoDispatcher

    – Vi kjører i de samme sporene som har vært benyttet siden prosjektets begynnelse mange år tilbake i tid, skriver Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir i en e-post til NRK Sápmi. Han understreker at kjøringen er i henhold til dispensasjonen de har fått fra Kvalsund kommune.

Politisk dispensasjon

Det er Kvalsund kommunes politisk oppnevnte naturforvaltningsutvalg som har gitt gruveselskapet dispensasjon fra loven om motorferdel i utmark. Tillatelse til selve prøveboringen har Nussir fått fra Direktoratet for mineralforvaltning.

Kvalsund kommune har overlatt til Nussir å informere reindrifta om planlagt boring. At gruveselskapet informerer reineierne om boringen er et vilkår kommunen har satt for at gruveselskapet skal få kjøre inn i fjellområdene mellom Nussir og Ulveryggen.

Ragnar Olsen

– Kvalsund kommune har overlatt til Nussir å informere reindrifta om planlagt boring. Her er ordfører Olsen fotografert på folkemøte sammen med Nussir-direktør Øystein Rushfeldt.

Foto: Bente Bjercke

– Ikke tilstrekkelig

– Dette er ikke tilstrekkelig i henhold til den konsultasjonsplikten som er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169. Her er det ikke bare norsk rett som gjelder, men også folkeretten. Mineralloven må anvendes i samsvar med folkerettens regler om urfolk og minoriteter, sier Øyvind Ravna, professor ved juridisk fakultet ved Universitet i Tromsø.

Øyvind Ravna

Kvalsund kommune følger ikke konsultasjonsplikten i ILO-konvensjonen 169, sier jusprofessor Øyvind Ravna, ved Universitetet i Tromsø.

Foto: Privat

Han utdyper at konsultasjonsplikten gjelder både i henhold til ILO-konvensjon nr 169, artikkel 6 og 15 om urfolksrettigheter, samt konsultasjonavtalen mellom regjeringen og Sametinget fra 2005.

– Skal konsultere de som blir berørt

– Nå kan det alltid reises spørsmål ved hvem som skal konsulteres. Er det Sametinget, eller må gruveindustrien konsultere de som blir direkte berørt? I dette tilfellet mener jeg at rendriftsutøverne skal konsulteres.

ATV fra Acrtic Drilling Company

Gruveselskapets spor gjennom Ásávaggi.

Foto: Bente Bjercke

Ravna viser til ILO-169, art. 15, 2. ledd, 1. setning. I norsk oversettelse lyder den : “I tilfeller der staten beholder eiendomsretten til mineraler eller ressurser under jorden eller rettigheter til andre ressurser som finnes i landområdet, skal regjeringene etablere eller opprettholde prosedyrer for konsultasjon med vedkommende folk, med sikte på å fastslå om og i hvilken grad deres interesser kan bli skadelidende, før det iverksettes eller gis tillatelse til noen form for undersøkelse etter eller utnyttelse av slike ressurser i deres landområder.”

– Innskrenker ikke konsultasjonsplikten

– Selv om “vedkommende folk” kan forstås som samene – og dermed Sametinget, spørres det etter spesifikk kunnskap kun de som blir direkte berørt, kan redegjøre for. At kommunen i dispensasjonsvedtaket har tatt med at “Reinbeitedistrikt 22 skal informeres om ferdselen knyttet til boringen” innskrenker ikke dette konsultasjonsplikten etter ILO-169, fastslår Ravna.

– Vi er ikke konsultert

– Reindrifta er ikke er blitt konsultert av hverken kommunen eller noen av de involverte departementer i Nussir-gruvesaken. Men det er bare et av de mange lovbrudd som er begått her, sier Ragnhild Marit Sara, juridisk rådgiver for Fiettar.

– Vi holder på å jobbe med saken, så jeg ønsker ikke å kommentere det ytterligere akkurat nå, avslutter hun.

Ranghild Marit Sara

– Vi er ikke blitt konsultert, sier juridisk rådgiver for Fiéttar, Ragnhild Marit Sara.

Foto: Bente Bjercke

– Ser ikke at ILO-konvensjonen skal brukes

– I og med at det er satt som vilkår at tiltakshaver Nussir skal informere reindrifta, har ikke kommunen gjort det. Jeg kan ikke se at ILO-konvensjonen skal anvendes i denne saken, sier Ragnar Olsen, (Ap). Han er ordfører i Kvalsund kommune.

– Jeg har ikke vært og sett der hvor de har boret, sier han.

ATV trekker vannledning opp til boreriggen

ATV fra Arctic Drilling Company trekker vannledning opp til boreriggen. I bakgrunnen på ATV, reineier Per Johnny Skum.

Foto: Bente Bjercke

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK