Hopp til innhold

FNs mål for urfolk i fare for å ikke bli oppnådd

FNs mål om å få slutt på fattigdom og ulikhet innen 2030 vil ikke bli oppnådd hvis det ikke settes inn tiltak.

Urfolk i Indonesia

Illustrasjonsbilde av urfolksbarn i Indonesia. Barna har ikke noen direkte tilknytning til innholdet i artikkelen.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Det viser verdens første helsestudie for mer enn 154 millioner urfolk, skriver SBS World News Radio.

Flere andre nettsider verifiserer denne historien.

Studiet av urfolks og stammefolks helse er en populasjonsstudie på oppdrag av Australias Lowitja Institute, og er den mest omfattende studie noensinne utarbeidet av verdens helseeksperter.

Studiet bringer data fra 28 urfolk og stammegrupper i 23 land. Dette utgjør mer enn halvparten av verdens urfolk, skriver Science Daily.

Med i studiet var land som Australia, USA, Canada, New Zealand, Sverige, Norge, Danmark, Russland, Kina, India, Thailand, Pakistan, Brasil, Colombia, Chile, Myanmar, Kenya, Peru, Panama, Venezuela, Kamerun og Nigeria.

Forskerne vurderte data om grunnleggende befolkning, forventet levealder, spedbarnsdødelighet , lav og høy fødselsvekt, mødredødelighet, ernæringsstatus, utdanningsnivå, fattigdom og for økonomisk status. De gjorde ingen sammenligninger mellom landene.

Viktige funn og anbefalinger er:

  • Helse og velvære er generelt dårligere blant urfolk og stammefolk, selv om nivået av ulempen varierer på tvers av nasjoner.
  • Å være urfolk i et rikt land betyr ikke nødvendigvis bedre resultater.
  • Nasjonale regjeringer trenger å utvikle målrettede politiske tiltak for urfolks helse, gi bedre tilgang til helsetjenester, og få med urfolks data i nasjonale overvåkingssystemer.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK