Hopp til innhold

Flom slo ut flere laksekameraer

– Grunnet kraftig vårflom ble tre av våre fire videokameraer slått ut, skriver det finske naturressursinstituttet.

En glad laks, enn så lenge

SLIK OVERVÅKES OG TELLES LAKSEN I ELVA: Dette kameraet overvåker eksempelvis villaks i Drammenselva i Sør-Norge.

Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK

– Vi installerte kameraene i god tid før vårflommen. Senere når flommen kom tidlig i juni, så var denne så sterk at tre av de fire kameraene våre ble slått ut.

Dette meldte Naturresursinstitutet i Finland i en e-post til Tanavassdragets Fiskeforvaltning, som NRK har fått innsyn.

Dette skjedde i sideelva Lákšjohka, som ifølge vassdragsforvaltningens nettsider er en av de faste sideelvene til Tanaelva hvor videotelling gjennomføres årlig (eksterne lenker).

Det er det finske naturressursinstituttet som registrerer lakseoppgangen med undervannskamera.

Lákšjohka - Laksjok i Tanavassdraget

LÁKŠJOHKA: Dette bildet er tatt i øvre deler av sideelva til Tanaelva, mange kilometer ovenfor der videotellingen av laks finner sted.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

– Mistet ikke vital data

Det har fra enkelte hold fra tid til annen blitt stilt spørsmål ved påliteligheten til tellemåten ved hjelp av videoteknologi.

Kritikken har blant annet fremkommet på enkelte av folkemøtene som Tanavassdragets fiskeforvaltning har arrangert.

Det finske naturressursinstituttet skriver imidlertid at de flomutslåtte kameraene ble reinstallert den 13. juni, straks vannstanden tillot det.

– Mest sannsynlig mistet vi ikke vital data grunnet perioden for lakseoppgangen. Vi mistet kanskje en og annen laks, men ingen smolt da smoltoppgangen startet sent grunnet svært kald vanntemperatur, skriver instituttet.

2014 var rekordår

Det finske naturressursinstituttet rapporterer å ha telt 1076 voksne laks og 2727 smolt.

– Våre resultater fra videotelling av laks, viser at 2014-sesongen var det beste året med lakseoppgang i sideelven Lákšjohka i Tanavassdraget siden 2009.

Videotellingstallene for 2015 foreligger ikke ennå.

– Det går nemlig mye tid på å gå igjennom videomaterialet etter sesongen. Tallene vil erfaringsmessig ikke være klare før godt utpå høsten, eller kanskje først på nyåret, skriver Tanavassdragets fiskeforvaltning på sine nettsider.

De totale fangsttallene for 2015-sesongen er heller ennå ikke publisert (ekstern lenke).

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK