Hopp til innhold

Realfag ruler i Hammerfest

I fjor valgte 10 elever realafagslinjen på Hammerfeste videregående skole. I år er de 27. Dette gleder oljebransjen.

Workshop på Barentshavkonferansen 2012.

Workshop på Barentshavkonferansen 2012 i Hammerfest.

Foto: Marja-Elina B.Varsi / NRK

– Det er fantastisk! – Det er akkurat det vi trenger, sier fagsjef i Norsk Industri Jørn Sund-Henriksen.

Han har ansvaret for rekrutteringen i bedriften og var en av foreleserne under workshop på Barentshavkonferansen i Hammerfest i går.

LES OGSÅ: Barentshavkonferansen 2012

LES OGSÅ: – Uante muligheter åpner seg i Barentshavet

Skygger unna realfag

Det vakte stor begeistring hos konferansedeltakerne da rektor ved Hammerfest Videregående skole, Marianne Siversten Næss, redegjorde for elevtallet på realfagslinjen. I år har de nemlig opplevd at antall elever som har valgt å lese matte og fysikk har økt med 17 elever i forhold til forrige skoleår, slik at realfagsklassen nå teller 27 elever.

Trenden er nemlig en helt annen ellers i fylket.

Ifølge tall Sund-Henriksen presenterte under gårsdagens workshop var det i 2011 kun 13 elever i Vest-Finnmark som var kvalifisert til å søke ingeniørutdanning. Kun tre av disse søkte. Samtidig faller 75 % av guttene av lasset på yrkeslinjen i den Videregående skolen i Finnmark.

– Det langsiktige problemet er at det er færre og færre som velger avansert matematikk på videregående skole, sier Sund-Henriksen.

– Dermed er det færre som er kompetente til å søke ingeniørutdanning, noe som vi i denne bransjen trenger sårt, sier han.

Hammerfest

Melkøya utenfor Hammerfest i Vest-Finnmark. Det er vel 160 ansatte på Statoils gassanlegg på Melkøya.

Foto: Allan Klo/NRK

Rift om kvalifiserte søkere

Oljeindustriens aktører hadde møtt mannsterke opp på Barentshavkonferansens første del, for å drøfte kompetanseheving i oljeindustrien i nord. Blant deltakerne var bedrifter som Statoil, Eni Norge og Norsk Industri representet.

Beskjeden var klokkeklar. Det er stor mangel på fagfolk i bransjen, spesielt i Nord-Norge, noe som vekker bekymring.

– Generelt trenger industrien i Norge fryktelig mange ingeniører og realister, men den store veksten fremover kommer til å være i Nord-Norge, sier Sund-Henriksen.

Først og fremst kommer det til å være vekst innen olje-og gass, gruvedrift og fornybar energi, og ingeniørstudenter har en lys framtid tror han:

–De som har søkt ingeniørutdanning i år, som er flere enn noensinne, kan vi garantere to til tre jobber hver, sier Sund-Henriksen.

LES OGSÅ: - Må hente utenlandsk ungdom

Vektlegger yrkesveiledning

Rektor ved Hammerfest Videregående skole, Marianne Sivertsen Næss, mener en bevisstgjøring av hvilke behov samfunnet har, er viktig for å få elever til å velge også realfag.

Marianne Sivertsen Næss

Marianne Siversten Næss, rektor ved Hammerfest Videregående Skole.

Foto: Marja-Elina B.Varsi / NRK

– Vi har jobbet over tid for å bevisstgjøre om kompetansemangelen og realfagsmangelen, og nå ser det ut som om vi har nådd fram, sier hun.

Skolen er opptatt av at de unge får en utdanning som er i samsvar med behovet i samfunnet. Hun mener at ansvaret for å veilede de unge ligger hos alle; foreldre, bedrifter, næringsliv og skolen.

– Skolen har utmerket samarbeid med Statoil og Melkøya, som innebærer at elevene en gang i uken får være med på aktiviter og bruke de fasilitetene som bedriften har, og det er kjempeviktig, sier Sivertsen Næss.

Korte nyheter

  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi