Hopp til innhold

Flere samiske premierer på TIFF

Samiske filmer har en sentral plass i neste års Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF).

Joikefeber

Ellen-Astri Lundbys film «Joikefeber» er en av de samiske filmene som har premiere under TIFF 2014.

Foto: Pressebilde / TIFF

To samiske premierefilmer handler om joik. Den ene er Maj-Lis Skaltjes film «Juoigan» (Joik) og Ellen-Astri Lundbys film «Joikefeber».

En annen spennende film er «Olga - to my friends» av Paul-Anders Simma, som er filmet i Russland.

Også «Portraits from Varangerfjord – Várjjatvuotnalaččat» av Egil Pedersen og animasjonsfilmen «Den magiske tiden» av Kine Aune er interessante.

Dokumentaren «Sámi jienat - Voices of Sápmi» av Alistair Fowler og Ken Are Bongos kortfilm «Elle Márjá Eira - Giehka (Cuckoo)» har også premiere på TIFF.

TIFF arrangeres 13. til 19. januar 2014 og i neste års festival er det rekordmange filmer i Film fra Nord-programmet som får sin verdenspremiere i Tromsø. Filmene viser et spennende mangfold av film fra Barentsregionen.

I TIFF-programmet i 2014 er både Norge, Sverige, Finland, Canada, Russland og Grønland/Danmark representert.

– En viktig arena for samisk film

Direktør Anne Lajla Utsi ved Internasjonalt samisk filmsenter sier at TIFF er en særdeles viktig arena for samisk film.

Anne Lajla Utsi

Direktør Anne Lajla Utsi.

Foto: Privat

– Etter nordnorske forhold er TIFF en forholdsvis stor festival. Her får samiske filmskapere og andre som jobber med samisk film møte et stort publikum, folk i filmmiljøet, andre bransjefolk og de som sitter på pengekassa, sier Utsi.

Hun har sett nesten alle de samiske filmene som er representert i neste års TIFF og hun mener at filmene viser et godt bilde av samisk film per i dag.

– For tiden lages det mer samisk film enn noen gang. Dette er blant annet et resultat av det utviklingsarbeidet vi ved Internasjonalt samisk filmsenter har gjort gjennom flere år, forklarer Utsi.

Internasjonalt samisk filmsenter (ISF) ligger i Kautokeino og har som formål å opprettholde og utvikle den samiske filmproduksjonen.

ISF skal bidra til dette ved å gi tilskudd til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilmprosjekter, samt andre formater som anses særdeles viktige for å utvikle samisk film.

Vil lære å joike

I forhåndsomtalen av filmen «Joikefeber» får vi vite at vi skal bli kjent med Ylva. Hun er en samisk-norsk jente, som ønsker å komme i kontakt med sin samiske arv ved å lære seg å joike.

Hun får personlig møte samiske stjerner som Mari Boine, Johan Sara Jr. og Ole Larsen Gaino.

Den samiske joiketradisjonen befinner seg mellom ytterpunktene skam og stolthet. Filmen er imidlertid som en underholdende cabaret og fortellingen beveger innom flere forskjellige sjangre.

Slutten er slik at den kan gi seerne en skikkelig joikefeber.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Regissøren av filmen heter Ellen-Astri Lundby og hun er fra Lambertseter i Oslo.

Filmskaperen fikk aldri høre noe om sin samiske familie da hun vokste opp. Først da moren flyttet på aldershjem, fant Ellen-Astri samelua på loftet.

Hennes første film «Min mors hemmelighet» handler nettopp om dette. Filmen vant samisk filmpris i 2009 og har vært vist både i Norge og utlandet og har høstet flere utmerkelser.

En ufortalt historie om joik

Om filmen «Juoigan» av Maj-Lis Skaltje (73) fortelles det at den forteller den ufortalte historien om en av de eldste musikkulturene i Europa.

Filmfortellingen i kortfilmen kaster også lys over en mørk tid med undertrykkelse og demonisering av joik. Dette er en grell kontrast til gleden, humoren og hengivenheten til naturen, dyr og personer som blir uttrykt gjennom joiken.

Filmen tar sikte på å vise hvordan det samiske folket fant sin egen musikalske sti.

Maj-Lis Skaltje er en samisk-svensk journalist, forfatter og kunstner. I 2005 laget hun dokumentarfilm om den samiske forfatteren Johan Turi.

Hun er oppvokst i Báste sameby i nærheten av Harrå nordvest for Gällivare, der hennes far John Skaltje var reineier. Hun utdannet seg i samfunnvitenskap og tok en fil.pol.mag.-eksamen ved Uppsala universitet.

Alene i en reindriftshytte

«Olga - to my friends» er en fortelling om Olga, som bor alene i en reindriftshytte i den russiske tundraen. Hennes oppgave er å passe på et lager med boksproviant, som er reindriftsutøvernes eneste faste matkilde om sommeren.

Matlageret er også et fristende mål for russiske fiskere, soldater og gruvearbeidere som beveger seg i fjellene i et økende antall.

Siden hun er alene uten politibeskyttelse, er det ikke alltid like lett for Olga å beskytte seg mot angrep.

Paul-Anders Simma (54) er en samisk filmregissør og journalist bosatt i Tromsø.

Han vokste opp i grensetraktene mellom Sverige, Norge og Finland og utdannet seg til filmregissør ved Dramatiska institutet i Stockholm. Han har laget en rekke prisbelønte kortfilmer, spillefilmer og dokumentarfilmer.

Simma har arbeidet i Sveriges Television og ved Nordnorsk filmsenter.

Flere portretter

«Portraits from Varangerfjord – Várjjatvuotnalaččat» er en kort dokumentar filmet i Nord-Norge.

Filmen viser flere portretter av mennesker som er sterkt knyttet til naturen, gamle samiske tradisjoner og det lille samfunnet de lever i.

Egil Pedersen (37) er fra Sirma i Tana. Han er regissør og filmskaper. Han har laget filmene «Isdammen» (2010), «Outcast in the Mirror» (2011) og «Portraits from Varangerfjord – Várjjatvuotnalaččat» (2013).

Animasjonsfilm rettet mot barn

«Den magiske tiden» er en kort animasjonsfilm rettet mot barn.

Kjernen i historien er en «magisk tid» i en reinkalvs liv, og filmen følger en kalv fra den kommer bort fra moren sin til den finner henne igjen ett år senere.

Reinkalv dier

Illustrasjonsbilde av en reinkalv som dier.

Foto: Madeleine Lagergren

Filmen tar oss med på en poetisk reise gjennom fortid og nåtid, basert på både naturens gang og tidlige samiske bosetninger, alt sett gjennom den bortkomne kalvens øyne og opplevelser.

Kine Aune er blant de mest erfarne animasjonsregissørene i landet og har en lang og variert produksjon bak seg. Hennes produksjonsselskap KineFilm samarbeider med Qvisten Animation på dette prosjektet, som de også gjorde på Aunes forrige kortfilm «Baker'n».

Samiske stemmer

«Sámi jienat - Voices of Sápmi» er fortellingen om et samisk kor som gjenoppdager sin rike og unike arv og gleden av å joike sammen.

Sámi Jienat koarra

Det samiske koret «Sámi jienat» har med sang- og joikeglade folk fra hele Sápmi.

Foto: Anne Olli / NRK

De beskriver hvordan joiken fungerer og hvordan den har utviklet seg gjennom flere århundre, til tross for motstand fra majoritetssamfunnet og ofte innenfor sitt eget samiske lokalsamfunn.

Vi får møte et kor som redefinerer sin musikalske tradisjon til en moderne tid, en reise som reflekterer et urfolkssamfunns kulturelle kamp.

Regissøren Alistair Fowler holder til i London og har sin bakgrunn i grafisk design og kunst (art direction). Han har laget en rekke kortfilmer som er påvirket av hans visuelle stil og prespektiv som regissør.

Ingen vet hva morgendagen bringer

Forhåndsomtalen av Ken Are Bongos kortfilm «Elle Márjá Eira - Giehka (Cuckoo)» er noe kryptisk.

Ingen vet hva morgendagen bringer. Hvis du ser inn i kaffegruten, så kan du få en spådom.

Hvis du lytter godt nok så kan du høre advarselen fra gjøken, men ingen vet hva den vil.

Naturen følger ikke en tikkende klokke. Den har sin egen tid som den følger nøye.

Ken Are Bongo er fra Kautokeino. Han er en producer, regissør og fotograf ansatt i produksjonsselskapet Kautokeino film. Sin filmutdanning har Bongo fra Nordland kunst- og filmskole i Kabelvåg.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK