Hopp til innhold

Fiskeoppdrett til besvær

Folk i Kokelv raser etter at Kvalsund kommune har gitt tilltatelse til å etablere et oppdrettsanlegg helt inne i fjorden. Fiskerne mener dette forsøpler fjorden.

Illustrasjon oppdrettsanlegg

Fiskerne i Kokelv er bekymret for å få et oppdrettsanlegg lengst inne i fjorden.

Foto: Villa

– Nå er det mange som er sinte her. Fiskerne kan ikke skjønne vitsen i å forsøple fjorden og ødelegge den med oppdrett, sier Harry Pettersen til avisa avisa Ságat .

I forrige uke ble mærdene til Norwegian Royal Salmon (NRS) slept på plass, og oppdrettsvirksomheten i Revsbotn utenfor Kokelv i Kvalsund kommune er i gang igjen etter noen års pause.

Harry Pettersen er ikke videre fornøyd med det. Pettersen viser til et folkemøte i begynnelsen av desember i fjor. Flesteparten av de som hadde ordet var mot oppdrett, eller ville ha anlegget lenger ut i fjorden, til Jåvika.

Legger skylda på Fylkesmannen

Slik ble det ikke, og nå kommer mærdene mye lenger inn mot Kokelv, utenfor Turidnes.

– Jeg synes vi sa klart fra på folkemøtet, og utviklingsutvalget i kommunen gjorde jo også et vedtak om at lokaliteten skulle være Jåvika. Men så viser det seg at fylkesmannen har gjort som oppdrettsselskapet vil. Og skylden for dette har kommunen, som ikke har laget en ordentlig plan, fortviler Pettersen.

Leder Randi Solli Pedersen i utviklingsutvalget, som behandlet oppdrettssaken, følger Pettersens syn langt på vei.

– Kvalsund kommune har bare tilrådingsrett i en sånn sak, fylkesmannen avgjør. Fylkesmannen la vekt på at området er tillatt for oppdrett i kystsoneplanen til kommunen. Vi vil ikke ha oppdrett i det området, men NRS fikk dispensasjon, forklarer Pedersen.

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, tilbakeviser disse påstandene.

– Det er slik at når det gjelder konsesjon til å opprette oppdrettsanlegg, så er det fylkeskommunen som er konsesjonsmyndighet. Det er de som foretar den næringspolitiske vurderingen. Fylkesmannen må gi eller avslå utslippstillatelse etter forurensningsloven. Dette er et rent faglig spørsmål. Primærkommunen, i dette tilfellet Kvalsund, gjør sine ønsker gjeldende etter Planloven. Det vil si at hvis området er regulert til oppdrettsformål, så må de si ja med mindre de legger ned et midlertidig forbud, forklarer Kjønnøy til NRK.

– Galt at kommunen ikke kan nekte

Fylkesmannen understreker at kommunene har mye å si i slike saker.

– Det er galt at kommunen ikke nekte dette anlegget å etablere seg i Kvalsund, påpeker Kjønnøy.

Så dere har gjort akkurat det dere måtte i denne saken?

– Når det er adgang til dette etter arealplanen i kommunen, så skal vi behandle saken. I dette tilfellet så vi ikke problemer med de utslippene som anleggene representerte, ut fra strømforhold, dybdeforhold og så videre. Og da må vi gi utslippstillatelse. Men vi har ikke foretatt noen næringspolitisk vurdering, men en ren fagvurdering, forklarer Kjønnøy.

Fylkesmannen tror at løpet kan være kjørt for de som motsetter seg opprettelsen av disse anleggene.

– Ja, jeg tror vel det. Det er vanskelig å gå tilbake når kommunen skriftlig har uttalt seg at de går inn for saken, Fylkesmannen har sagt at man gir utslippstillatelse og konsesjon er gitt. Men selvfølgelig kan denne saken påklages av andre interessenter. Da vil dette bli gjenstand for klagebehandling i Fiskeridirektoratet, hvis da ikke tidsfristen for det allerede har gått ut. Det er jeg redd for at det kanskje har i denne saken, sier Fylkesmann Gunnar Kjønnøy.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Godkjent av utviklingsutvalget i Kvalsund

Utviklingsutvalget i Kvalsund kommune behandlet saken i møte 13.12.2011. Der ble det fattet følgende vedtak:

«Utviklingsutvalget bekrefter at søknaden er i samsvar med gjeldende arealplan for kommunen, jfr. akvakulturloven § 15 punkt a) sam vilkår i samme lov § 6b.»

Utvalget skriver videre at «Av hensyn til torskefiskeressursene i Indre Revsbotn og nærhet til de lakseførende vassdragene Russelv og Ravdul elv, vil oppdrettslokalitetene i dagens kystsoneplan/kommunens arealdel, ved Storjord og Turines ventelig tas bort i fremtidig planverk.»

«For å imøtekomme oppdrettsnæringens behov, og samtidig synliggjøre positiv holdning til næringslivsetablering, velger utviklingsutvalget å dispensere fra gjeldende planverk, slik at lokaliteten ved Hjåvika (Jåvika) kan tilpasses som hensiktsmessig for søker, og tilrår at NRS Finnmark ASA gis konsesjon på lokaliteten ved Hjåvika (Jåvika)/Danielsvik.»

Norway Royal Salmon ASA

Norway Royal Salmon ASA består av 30 medlemsbedrifter.

Foto: Dan Robert Larsen / Skjermdump

Norway Royal Salmon ASA (NRS) er et totalintegrert oppdrettsselskap som gjennom et omfattende nettverkssamarbeid og egen oppdrettsvirksomhet tilbyr laks og ørret til markedet gjennom eget salgsapparat. NRS er involvert i alle ledd fra smoltproduksjon, matfiskproduksjon, slakterivirksomhet og salgs- og markedsarbeid.

NRS hadde ved årsskiftet 30 medlemsbedrifter som til sammen representerer 80 matfiskkonsesjoner, 6 konsesjoner for settefisk samt 1 landbasert røyekonsesjon. NRS har aksjemajoritet i 4 oppdrettsselskaper som til sammen har 25 matfiskkonsesjoner, og minoritetsandeler i 5 oppdrettsselskaper som til sammen har 16 matfiskkonsesjoner samt minoritetsandeler i to slakteri og ett settefiskanlegg.

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse