Kvænangen, Alta, Kautokeino, Loppa. Innen 1. juli neste år skal de ha bestemt seg for hvordan de løser «storkommune-problematikken». For det er nok slik flere av ordførerne ser på utfordringen de har fått av Stortinget, iallefall om vi skal tolke utspillene de kom med under denne ukens kommunestyremøte.
Lenger ned i artikkelen kan du se de ulike alternativene for sammenslåing som ordførerne fikk fremstilt, og hvilken løsning det ble konkludert med var den mest gunstige.
Dette sa de innledningsvis før møtet gikk i gang sist tirsdag:
Laila Davidsen, Alta:
«Vi er her for å lære, og for å kunne ta en beslutning til neste år. Vi går inn i denne prosessen med et åpent sinn.»
Jan-Eirik Jensen, Loppa:
«Dette blir et spennende møte. Det er viktig å få være med på å ta bestemmelser, enn at vi plutselig skal høre regjeringen si at vi må slå oss sammen. Vi får se hva dette bringer.»
Klemet Erland Hætta, Kautokeino:
«Vi har sagt at vi også ønsker utredning med Karasjok kommune, der skal vi se spesielt på det samiske perspektivet i kommunesektoren. Jeg er skeptisk til en sammenslåing.»
Jan Helge Jensen, Kvænangen:
«Jeg tror ingen hadde vært på et møte som dette om vi ikke hadde fått marsjordre fra Stortinget. Men når det er sagt, skal vi gjøre dette ordentlig og skikkelig. Vi sonderer oss også sørover.»
Slik er alternativene:
Geir Are Nyeng i revisjons- og rådgivningsfirmaet PWC kom med følgende oppfordring til ordførerne tirsdag:
– Dere har denne høsten til å behandle prosesser, og fatte et endelig vedtak i kommunestyret i juni. Snakk sammen i dag! Skal man kunne ta en beslutning, er det et viktig steg på veien å prate om det.
Og det gjorde de. På talerstolen gikk Monica Olsen fra Alta kommune, hvor hun presenterte fire ulike alternativer for kommunene. De lister vi opp her:
- Alternativ 1: Alta, Loppa, Kautokeino og Kvænangen:
Kommentaren her var blant annet at et eventuellt nytt rådhus vil ligge i Alta, og at samlet reformstøtte for fire kommuner vil bli 64 millioner kroner.
- Alternativ 2: Alta, Loppa og Kvænangen:
Mister småkommunetilskudd, men det dekkes opp av inndelingstilskuddet. Samlet reformstøtte for tre kommuner vil bli 55 millioner.
- Alternativ 3: Alta, Loppa og Kautokeino:
Samme som alternativ 2. Mister småkommunetilskudd, men det dekkes opp av inndelingstilskuddet.
- Alternativ 4: Alta og Loppa:
Samlet reformstøtte for to kommuner vil bli 45 millioner kroner.
Hele forsamlingen under kommunestyremøtet. Her er representanter fra Kautokeino, Loppa, Alta og Kvænangen.
Foto: Monica Falao Pettersen / NRKAvslutningsvis kom Olsen frem med følgende konklusjon, basert på økonomi og tall:
– Uavhengig av hvilket alternativ som blir aktuelt, vil man få en økonomisk gevinst ved å slå sammen kommunene. Størst gevinst blir det om alle kommunene slår seg sammen, med 12 millioner kroner ekstra i rammetilskudd.
Regjeringen har også bestemt at en ny, sammenslått kommune får beholde tilskudd som om den fortsatt var to eller flere kommuner, i 15 år etter sammenslåingen.
- Politisk død
Tilskudd eller ei, Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta er allikevel sikker på hvordan sluttresultatet blir seende ut:
– Vi forblir nok en egen kommune, selv om mange kanskje ikke er enig i det. Kautokeino er dobbelt så stort som Karasjok, og det i selv selv er en utfordring.
Loppa-ordfører Jan-Eirik Jensen sier noe av det samme:
– Dette er tidlig i prosessen. Og det er valg i år. Ingen går rundt i sine kommuner og fronter sammenslåing nå. På småsteder som Kvænangen og Loppa vil det være synonymt med politisk død.
Statsministeren vil ikke si noe sikkert om hva som skjer hvis kommunene ikke blir e
Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpixTvang?
Det er fortsatt usikkert hva som skjer om kommunene ikke ønsker sammenslåing med noen andre. Statsminister Erna Solberg ønsker ikke å bekrefte at det må tvang til hvis kommunene ikke selv kommer med forslag.
– Du kommer ikke til å få meg til å svare på hva som skjer etter fristen, for det har vi ikke diskutert. Nå har vi en situasjon hvor det er viktig at vi skal ha frivillighet, uttalte hun til Aftenposten tidligere denne uken.
På nåværende tidspunkt har ordførerne blitt oppfordret til å ta med seg de ulike alternativene til hjemkommunen og vurdere hvilket de selv mener kunne passe best. Samtlige kommuner skal holde folkeavstemning, og en avgjørelse skal være tatt innen neste sommer.
