Hopp til innhold

Finnmarkskommisjonen: – En diskusjon vi er ferdig med

Jusprofessor Øyvind Ravna mente Finnmarkskommisjonen snublet da de ikke ga sjøsamer eiendomsrett til et område på 30.000 mål. Kommisjonens leder sier diskusjonen for hans del er lagt død.

Jon Gauslaa

Kommisjonen har ikke snublet på veien til sin konklusjon mener Jon Gauslaa, leder i Finnmarkskommisjonen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Dette for jo stå for Ravnas regning. Jeg har egentlig ikke noen kommentarer utover det vi har lagt til grunn i rapporten. Jeg ser at han mener at vi har bommet med begrepsbruken, det er vi i kommisjonen uenige i, sier Finnmarkskommisjonens leder Jon Gauslaa.

Gauslaa sikter til kritikken som professor Øyvind Ravna kom med i forbindelse med at det ikke ble gitt kollektiveiendomsrett til et område på 30.000 dekar i Gulgofjord i Berlevåg.

Rett kun ved bosetting

Kommisjonen konkluderte med at det i Gulgofjord var etablert en kollektiv rett til utmarksbruk for bygdefolket på lik linje med en grunneiers rett – men kun da det bodde folk der i 1970.

Den gang måtte de flytte på grunn av en forfeilet fornorskningspolitikk.

Mente de har rett til eiendommen

Øyvind Ravna er professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø med inngående kjennskap til rettighetspørsmål i Finnmark.

Ravna sa tidligere til NRK at det på en måte blir en dobbeltstraff for sjøsamene som sokner til Gulgofjord.

Øyvind Ravna

Professor i rettsvitenskap, Øyvind Ravna, sa at det i norsk lov ikke er krav om bosetting for å kunne ha eiendomsrett.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Opparbeidet rett kan i henhold til norsk lovgivning ikke gå tapt på grunn av passivitet, sa Ravna.

Professoren mistenkte derfor at kommisjonen hadde gått i surr i begrepene bygdeallmenningsrett og bygdelagsrett.

Der sistnevnte ikke forutsetter at man bor i bygda.

– En diskusjon vi er ferdig med

Gauslaa sier at de i kommisjonen har tatt utgangspunkt i bygdelagsretten:

– Vi har tatt utgangspunkt i bygdelagsretten, men som sagt det der er en diskusjon som vi for vår del er ferdig med.

Han gjentar kommisjonens konklusjon.

– Vi har konkludert med at det er ervervet en eiendomsrett i området for befolkningen, men for tiden så kan ikke den retten utnyttes fordi det ikke er fast bosetting i området, men retten som sådan har ikke falt bort.

Jon Gauslaa avslutter med at konklusjonen med at det finnes eiendomsrett, som i denne saken, er noe Finnmarkskommisjonen kan komme med i andre områder også.

Mener FeFo bør si fra seg retten til Gulgofjord

Inntil noen flytter til området mener kommisjonen dermed at Finnmarkseiendommen (FeFo) eier den aktuelle eiendommen.

– Det vil være en enkel sak for Finnmarkseiendommen rett og slett å erklære ensidig at de ikke ønsker å forvalte det her lille spesifike utmarksområdet, men kan overlate det til de rettmessige eierne, sa Øyvind Ravna.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK