Felles kven- og sameting

Nordkalottfolket har ønsket dette i lang tid. De hadde det i sitt første valgprogram for åtte år siden, og har nå fått det inn igjen.

Selv om noen nok rister på hodet av dette, så tror ikke Toril Bakken Kåven at tanken er så dum.

– Vi har ikke tatt for oss detaljene ennå, og selv om mange nok rister på hodet av forslaget, så er det på tide å starte diskusjonen, sier Bakken Kåven til NRK Sápmi.

Samer og kvener har bodd i på Nordkalotten i generasjoner, og mens noen hevder bare samene er urfolk, så påstår andre at det er også kvenene. Kun samene er i Norge definert som urfolk, selv om man vet at vi hadde områder med kvensk/finsk kultur før statsdannelsen.

– Kriteriene for å være urfolk er derfor noe merkelig håndtert i Norge. Blir folket på Nordkalotten kanskje for sterk hvis vi også gir kvenene urfolkstatus, spør Bakken Kåven.

– Må slutte å krangle

Uttrag fra pressemeldingen:

Vi har en spesiell kultur på Nordkalotten. Vi bruker naturen annerledes, vi ønsker ofte noe annet og for oss, bedre for områdene, enn regjerende myndigheter.

Det er ikke bare de erklærte samer som har en annerledeshet enn resten av Norge. Kvener og nordmenn har mye av det samme kulturelle og historiske utgangspunktet og samme verdensbilde.

Vi bør derfor heller stå sammen, og sammen kjempe for å få lov å beholde vår annerledeshet i nord. Vår flerkulturelle, nordlige plattform bør vi bruke til vår fordel.

– Vi har ikke svar på alt når det gjelder organisering. Først må det samiske miljøet tørre å tenke disse tankene, og så må det kvenske miljøet gjøre det samme, og deretter slutte å krangle seg imellom, sier listetopp for Nordkalottfolket Toril Bakken Kåven.

– Mulig jeg maler fanden på veggen

Fungerende sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) kan ikke stille seg bak dette forslaget. Kvenene har sin egen historie og sin egen kultur, så dette må de ta seg av selv.

– Jeg sier ja takk til et eget kventing, men ikke sammen med Sametinget, sier Larsen til NRK Sápmi.

Kvenene har vært en del av norges befolkning hele tiden, men hun er altså ikke så veldig glad for tanken på et felles kven- og sameting. De må gjøre en jobb selv for å stadfeste sin posisjon som urfolk.

– Jeg vil ikke ha det samlet fordi det blir litt statlig politikk over det, jeg ser at det kan bli store budsjettmessige utfordringer, det er mulig jeg maler fanden på veggen, men jeg tror ikke det der vil fungere så veldig bra, sier Larsen.

Hun mener at Sametinget allerede nå sliter med budsjettet, og hvis kvenene i tillegg kommer inn som en del av tinget, så vil situasjonen bli enda verre.

Er det bare budsjettmessige årsaker som gjør at du ikke kan tenke deg et felles kven- og sameting?

– Man kan samarbeide, men ikke være sammen i et stort ting og jobbe politisk for begge folk, det ser jeg på som en stor utfordring. De er ikke så godt organisert som samene, så jeg tror at kvenene kan bli overkjørt i et felles ting, mener Larsen.

Kvenene må bestemme selv

Det er viktig at kvener selv får være i bresjen for å utforme politikk og avgjøre saker som angår den kvenske befolkningen sier førstekandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR) Silje Karine Muotka om Nordkalottfolkets forslag om at det skal være ett felles kven- og sameting.

– Begrunnelsen for dette standpunktet handler som at kvener også har rett til selvbestemmelse, og at de organer som skal behandle kvenske saker bør omfatte kvener selv, sier Muotka.