Hopp til innhold

– Mannfolkene i nord blir feitere

Kjøring med snøskuter og firehjulinger er noe av årsaken til at nordnorske menn blir tykkere. Mens kvinnene går ned i vekt og er mer opptatt av helse enn menn.

Ann Ragnhild Broderstad

Prosjektleder Ann Ragnhild Broderstad.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi ser av foranalysene av resultatene fra kommunene vi har besøkt at menn i alle aldersgrupper øker i størrelse. Dem blir feitere, sier prosjektleder Ann Ragnhild Broderstad i helse- og livsstilsundersøkelsen i Nord-Norge.

Undersøkelsen er en omfattende befolkningsundersøkelse i distriktskommuner i nord. Den går i regi av Senter for samisk helseforskning ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin.

– Jeg tror utviklingen blant mennene skyldes mer bruk av bil, snøskuter og firehjulinger. Dette fører igjen til mindre fysisk aktivitet, sier Broderstad til NRK.

Barmarkskjøring i Finnmark

Mer kjøring mindre mosjon gir økt vekt.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Kvinnene blir slankere

På en lignende undersøkelse for ti år siden så forskerne at kvinnene i nord slet betydelig med overvekt uavhengig av etnisk bakgrunn.

– Dette var et stort og omfattende problem, sier Broderstad.

Nå viser dem foreløpige resultatene en endring.

– Kvinner i alle aldersgrupper har stabilisert seg, og går faktisk også ned i vekt. Dette er veldig bra, sier prosjektlederen.

Folkehelseopplysning og fokus på sunn mat og mosjon er trolige årsaker til denne utviklingen.

– Det er kvinnene som er mest åpen om dette, og så kommer mennene etter, sier Broderstad til NRK.

Yngre får diabetes

– De største utfordringene i nord som i ellers av landet og verden, er diabetes og hjertekarsykdommene. Dette er folkesykdommer som øker på og sprer seg også i de yngre aldersgruppene. Tidligere fant vi nesten ikke slike sykdommer hos 30-40 åringer, sier hun.

Målet med helse- og livsstilsundersøkelsen i Nord-Norge er å få et bedre bilde av folkehelsen.

Snøskuter

Snøskutertur.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– Det er spesielt i kommunene hvor det er flere etniske grupper. Vi har i utgangspunktet lite kunnskap fra kommuner med både norsk, kvensk og samisk bosetning, sier Broderstad.

Undersøkelsen startet høsten 2012 i Skånland og Evenes, og har siden vært i Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Kåfjord og Storfjord kommune hvor tilsammen over 4000 personer har deltatt.

Denne uka kom undersøkelsen til Tana og Nesseby. I Nesseby var det start mandag, og varer fram til 25. februar. I Tana skjer det mellom 27. februar og 3. april.

2000 tana- og nessebyværinger for tur

Alle innbyggere - omlag 2000 - i alderen 40-79 år i disse kommunene inviteres til å delta.

– Forespørsel med timeinnkalling og spørreskjema er på forhånd sendt i posten. Undersøkelsen innebærer å svare på spørreskjema, måle høyde, vekt, BMI, hofte- og livvidde, blodtrykk og puls, samt å ta en blodprøve. Den enkelte deltager vil på stedet, få tilbakemelding på målinger og et utvalg av egne blodprøvesvar (HB, HbA1C), forteller prosjektkoordinator Solrunn Hansen til NRK.

Hovedfokuset i studien er relatert til noen sentrale folkesykdommer som diabetes type 2 og hjerte-karsykdommer.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.