Hopp til innhold

Får samisklærer etter 6 års kamp mot fjernundervisning

I Norges tredje største samekommune – Tromsø – er det kun én videregående skole som har egen samisklærer. Nå er det derimot glede å spore hos samisk forelder Gunn Evertsen.

Gunn Evertsen ute på skolegården en vinterdag i januar

Gunn Evertsen smiler med rette, for nå ser det endelig ut til bli lokal samisklærer på skolen til sønnen hennes.

Foto: Ann Mariela Idivuoma / NRK

Etter at foreldre klaget inn samisk undervisningen til fylkesmannen i Troms har fylkesmannen nemlig kommet med klar beskjed – samiske elever har rett til egen lærer så lenge det finnes.

– Jeg ble kjempe glad, kjempe kjempe glad, så det var en god nyhet! Da regner jeg med at det blir utlyst samisklærer stilling her, og at det blir lokal samisklærer her, utbryter forelder Gunn Evertsen med glede i stemmen til NRK.

– Mange slutter

Hun har sammen med andre samiske foreldre i Tromsø kjempet for dette i seks år. For i disse årene har Troms fylkeskommune kun tilbudt fjernundervisning på samisk til elever på videregående skoler.

Evertsens sønn får kun undervisning via internett, og får hverken truffet læreren eller medelevene sine.

– Det at det er fjernundervisning og at de rett og slett bruker Skype over nett, og heller aldri får treftes, det gjør jo at de får dårligere undervisning, og jeg tror at mange flere slutter med samisk enn det hadde trengt å gjøre.

Fjernundervisning ikke godt nok

Eivind Bratsberg

Eivind Bratsberg er utdanningsdirektør ved fylkesmannen i Troms, han minner om at det kun er ved spesielle tilfeller det er mulig å bruke fjernundervisning som alternativ.

Foto: Elise Holdal / NRK

Fylkesmannen minner fylkeskommunen om at det er kun i tilfeller der det kan dokumenteres at det er forsøkt å finne samisklærer at man i stedet kan benytte seg av ordningen med fjernundervisning.

– Alle samisktalende videregående skoleelever i Norge har rett til å lære samisk i sin egen skole, sier fylkesmannens utdanningsdirektør, Eivind Bratsberg til NRK.

Fylkesmannen har bedt Troms fylkeskommune forklare seg i saken. NRK har også forsøkt å få tak i fylkeskommunen uten å lykkes.

Sametinget takker foreldrene

Silje Karine Muotka

Sametingsråd Silje Karine Muotka (Nsr) er glad for at fylkesmannen er så klar i sin tale.

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Fra Sametingets side er det sametingsråd Silje Karine Muotka som har jobbet opp mot foreldrene i Tromsø.

– Mange skoleeiere velger fjernundevisning i stedet for lokallærer, til tross for at det finnes samisklærer i området.

Nettopp det er en av tingene Sametinget gjør, de påminner skoleeierne om at de har ansvar for å skaffe egne samiske lærere.

– Jeg vil takke foreldrene som så lenge har jobbet for å forbedre samiskopplæringen i Tromsø for egne barn. Jeg tror ikke det hadde blitt noen endringer om ikke foreldrene hadde vært årvåkne, sier Muotka til NRK.

Muotka ser på det som en viktig seier at det nå er kommet en så klar beskjed fra fylkesmannen.

Hør hele intervjuet med Silje Muotka her:

Korte nyheter

  • Heaitá klinihkkahoavdan ja álgá sámi áššiiguin bargat

    Rita Jørgensen heaitá klinihkkahoavdan Girkonjárgga buohcceviesus ja bargagoahtá sámi buhcciid fálaldagaiguin ja sámi áššiiguin. Nu čállá Finnmárkkubuohcceviessu preassadieđáhusas.

    Jørgensen álgá sámi áššiid spesiálaráđđeaddin direktevrii, ja galgá leat fitnodaga strategalaš resursan dán barggus. Son galgá maid leat Finnmárkkubuohcceviesu váldogulahallanolmmoš Sámedikkiin ja bargat čuovvolemiin ja rievdademiiguin vai Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna rávvagat váldojuvvojit vuhtii.

    – Finnmárkkubuohccevissui lea mávssolaš ja lunddolaš ahte mii leat njunnošis rikkas sámi buhcciid fálaldagaid dáfus, dadjá Jørgensen.

    Jørgensen lea bargan klinihkkahoavdan 2012 rájes, ja oktiibuot 31 jagi jođiheaddjin Girkonjárgga buohcceviesus. Son barggai maiddái konstituerejuvvon klinihkkahoavdan Sámi Klinihkas ovtta áigodaga.

    Profilbilde av Rita Jørgensen som begynner som spesialrådgiver i samiske spørsmål i Finnmarkssykehuset.
    Foto: Finnmarkssykehuset
  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK