Hopp til innhold

Får ikke med svenske ministre til urfolksforum i FN

Sametingspolitiker er skuffet over at Sverige ikke sender ministre eller andre fra tjenestemannsnivå til FNs Permanente forum for urfolkssaker som starter i neste uke.

Josefina Lundgren Skerk.

Josefina Lundgren Skerk savner svensk engasjement i urfolkssaker.

Foto: Jenny Israelsson Skoglund / Sveriges Radio Sameradion

Mandag starter FNs Permanente forum for urfolkssaker i New York, men uten representanter fra Sveriges regjering.

– Jeg er skuffet over at Sverige ikke engasjerer seg mer i urfolkssaker og sender ministre til å følge forumet, sier Sametingsrepresentant Josefina Lundgren Skerk i det svenske sametinget til Ođđasat.se. .

Sverige vil ha representanter fra den svenske FN delegasjonen i New York, under FNs Permanente forum for urfolkssaker, men det synes ikke Josefina Lundgren Skerk er nok.

Savner urfolksengasjement

Uten representanter fra Sveriges regjering, vil ikke deltakerne fra Sametinget i Sverige kunne delta i samtaler på statlig nivå.

FNs permanente forum for urfolkssaker

FNs Permanente forum for urfolkssaker starter uten representanter fra den svenske regjeringen.

Sametingsrepresentant Josefina Lundgren Skerk tenker at Sveriges kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke burde vært med til New York.

– Det hadde vært på sin plass at ansvarlig minister for urfolkssaker i Sverige hadde vært med på FNs Permanente forum for urfolkssaker, og jeg savner virkelig et urfolksengasjement i regjeringen, sier Josefina Lundgren Skerk til Ođđasat.se.

To uker

FNs Permanente forum for urfolkssaker i New York varer i to uker, og Sametinget i Norge sender flere representanter til møtet, hvor de også vurderer innlegg under flere av dagsordenpunktene, skriver Sametinget.no.

Både Sametingspresident Aili Keskitalo, politisk rådgiver Runar Myrnes Balto, internasjonal representant John Bernhard Henriksen og direktør Rune Fjellheim vil representere Sametinget i Norge.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.