Hopp til innhold

Familieterapeut: – Nå kan vi ikke lenger si at vi ikke visste

For første gang er dokumentert større forekomst av vold og seksuelle overgrep i den samiske befolkningen enn hos øvrige nordmenn. – Både samfunnet, fagfolk og politikere må nå ta ansvar for å forebygge vold, sier forsker Astrid Eriksen.

illustrasjonsbilde vold

En høyere andel av den samiske befolkningen rapporterer vold i forhold til den øvrige befolkningen. Illustrasjonsbilde

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

En høyere andel av den samiske befolkningen rapporterer vold i forhold til den øvrige befolkningen. Forskerne ser et tydelig etnisk perspektiv, men også et kjønnsperspektiv.

Samiske kvinner rapporterer høyere forekomst av alle typer vold, både emosjonell, fysisk og seksuell vold sammenlignet med den øvrige befolkningen - og også sammenlignet med samiske og ikke-samiske menn.

Det kommer frem i en fersk forskningsstudie, som er den første i sitt slag. Det skriver VG .

Her er noen av funnene i studien:

  • 45 prosent av samene oppgir at de har vært utsatt for vold og overgrep mot 29,6 prosent av de etnisk norske deltakerne.
  • 49 prosent av kvinnene med samisk bakgrunn har vært utsatt for vold, mot 35 prosent av etnisk norske.
  • 22 prosent av samiske kvinner oppgir å ha blitt utsatt for seksuell vold uavhengig av alder, mot 16 prosent av øvrige kvinner.
  • Samiske kvinner rapporterer en høyere forekomst av seksuell vold i barndommen frem til de var 18 år - 17 prosent mot 11 prosent i befolkningen for øvrig.
  • Samiske menn rapporterer en høyere andel av emosjonell og fysisk vold enn de etnisk norske deltakerne. Nesten dobbelt så mange samiske menn rapporterer fysisk vold i forhold til ikke-samiske menn.

– Høy forekomst

Forsker Astrid Eriksen

Doktorgradsstipendiat Astrid Eriksen

Foto: Universitetet i Oslo

Dette er en høy forekomst, sier doktorgradsstipendiat Astrid Eriksen fra Tysfjord, som har deltatt i forskningen. Hun er overrasket over at det var så stor forskjell i forhold til etnisitet.

– Vi vet fra andre nasjonale undersøkelser at forekomsten av vold er høy i samfunnet. Jeg tenker at når så mange har svart at de har vært utsatt for vold, er det enda flere personer som også er påvirket av dette. Et menneske lever ikke alene, men i tett relasjon til andre.

Hun sier at forskningsstudien ikke sier noe om årsakene til forskjellene mellom den samiske og norske befolkningen. Den sier heller ikke noe om hvem som har utsatt deltakerne for seksuelle overgrep eller vold. Derfor kan man ikke slå fast at samer er mer voldelige enn andre.

Vil ha debatt og mer forskning

– Temaet vold og overgrep er følsomt og etnisitet er følsomt. Derfor må man være veldig varsom når man diskuterer dette temaet. Nå har vi fått en kartlegging, og det er fint om det samiske miljøet kan ta dette opp til diskusjon.

Eriksen mener det bør forskes mer på dette temaet.

– Ja, absolutt. Dette er et alvorlig tema som involverer veldig stor andel av befolkningen. Dette må bli gjenstand for mer forskning og bør få konsekvenser for helsetjenesten.

Forskerteamet holder nå på med artikler om hvordan vold påvirker psykisk helse, hvor de benytter det samme datagrunnlaget som de har brukt i denne forskningen.

– Skal ikke skje

Eilif Norvang

Familieterapeut og leder i Indre Finnmark familievernkontor Eilif Norvang

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– 49 prosent av kvinnene med samisk bakgrunn har vært utsatt for vold og 22 prosent av samiske kvinner oppgir å ha blitt utsatt for seksuell vold. Det er 49 og 22 prosent for mye, sier familieterapeut og leder i Indre Finnmark familievernkontor Eilif Norvang

– Dette skal ikke skje og det er ikke samisk tradisjon å slå kvinner eller gjøre seksuelle overgrep mot dem. Uansett hvilke årsaker som ligger bak, så er det slik at vold ikke skal skje. Det må vi fagpersoner få bedre fram, men også samfunnet og samiske menn har et ansvar. Når noen snakker om vold, så må vi si at det ikke er akseptabelt. Det er heller ikke akseptabelt å spøke om vold og seksuelle overgrep.

Forsker Astrid Eriksen synes det er fint at det er blitt et fokus på samiske kvinner, men sier at man ikke må glemme samiske menn heller.

– De rapporterer også en høy forekomst av vold, påpeker hun.

Øyeåpner

Eilif Norvang synes det er bra og viktig at det er blitt forsket på vold og seksuelle overgrep og at dette dokumenteres.

Han mener også at det bør forskes videre på dette temaet, både på årsaker og på hvilke holdninger og tanker samfunnet har i forhold til vold og seksuelle overgrep.

– Før mente både fagfolk og samfunnet forøvrig at slikt ikke skjer i små, gjennomsiktige samfunn, hvor alt er så synlig. Det er bra at slik forskning kommer og dokumenterer at det skjer i vårt samfunn også, og at vi får øynene opp for det. Da kan vi ta ansvar i forhold til det, og si at dette ikke skal skje i vårt samfunn.

– Må forskes på årsaker

Aili Keskitalo

Sametingspresident Aili Keskitalo

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sametingspresident Aili Keskitalo sier at forskningen gir ny kunnskap om utfordringene i det samiske samfunnet.

Både Keskitalo og Norvang sier at det har vært kjent at vold og seksuelle overgrep er et samfunnsproblem i både det norske og samiske samfunnet, men man har ikke visst at det er såpass store forskjeller mellom samiske kvinner og andre.

– Det er fæle opplysninger og dette må vi ta på største alvor. Fra Sametingets side vil vi kreve at det settes i gang forskning som kan svare på hvorfor det er slik, hvorfor samiske kvinner har opplevd mer vold enn andre. Vi må vite hvorfor det er slik for å kunne sette i gang forebyggende tiltak.

– Ikke akseptabelt

Sametingspresidenten sier at vold og seksuelle overgrep er tabusaker i samfunnet, saker som det ikke er enkelt å fortelle eller snakke om. Forskning kan gi bedre grunnlag for å løfte fram slike saker, også politisk.

– Jeg tror vi må snakke om dette åpent og si tydelig at vold og seksuelle overgrep ikke er akseptabelt, hverken i det samiske samfunn eller andre samfunn. Det er ikke enkelt å jobbe med saker som ikke er så synlige. Derfor kan ny kunnskap og nye tall gi et bra grunnlag for å arbeide mot vold.

Korte nyheter

  • Kuhmunen erenoamáš listtus Ruoŧas

    Ruoŧa jođiheaddjiid searvvi, Ledare, mielas lea nuorra sámenisu Sara-Elvira Kuhmunen okta dain geasa sis lea erenoamáš jáhkku, ja gean navdet ain eanet lihkostuvvat boahtteáiggis.

    Searvi ráhkada jahkásaččat listtu maid gohčodit «Framtidens kvinnliga ledare». (Boahtteáiggi nissonjođiheaddjit). Listtus leat 75 nuorra nissonolbmo nama, ja olles listu almmuhuvvo miessemánu 18. beaivvi.

    Sara-Elvira Kuhmunen lea Johkamohkis eret, ja lea Sáminuorra searvvi jođiheaddji.

    Sáminuorra dat lea ge almmuhan dán dieđu listtu birra iežas Instagram-konto bokte.

    Kuhmunen lea maŋemus jagiid áŋgiruššan dáistalit sápmelaččaid vuoigatvuođaid ovddas, ja son lea maid ovdagovva eará sámi nuoraide.

    Kuhmunen lea maid oassálastán Sámi Grand Prix gilvvus ja son lea gieskat ožžon Ubmi sámesearvvi nuoraidbálkkašumi.

    .

    Sara Elvira Kuhmunen, Sáminuora jođiheaddji
    Foto: Anne Maret Päiviö / Sameradioen
  • Med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare» i Sverige

    President for ungdomsorganisasjonen Sáminuorra, Sara-Elvira Kuhmunen, er i år med på lista over «Framtidens kvinnliga Ledare».

    Det er det svenske fagforbundet for ledere, Ledarna, som årlig lager denne lista.

    Lista består av 75 personer som er sjefer og ledere, og er unge kvinner. Hele lista offentliggjøres 18. mai.

    Det er Sáminuorra som melder om dette på sin Instagram-konto.

    Fagforbundet Ledarna har over 100.000 medlemmer.

    Kuhmunen er fra Johkamohkki /Jokkmokk i Nord-Sverige.

    Hun deltok i joike-delen i Sámi Grand Prix 2022 med joiken «Čuvggodit». Hun gikk videre til gullfinalen, som Jörgen Stenberg vant.

    Kuhmunen ble i 2023 tildelt Anders Carlberg-minnepris, som tildeles årets unge forbilde i Sverige.

    Sara-Elvira Kuhmunen
    Foto: Per Heimly / NRK
  • Fem politimelde etter snøskuterkøyring

    Fem personar vart tekne på fersk gjerning i å ha køyrd ulovleg på snøskuter i eit villreinområde på Vikafjellet. Det melder Statens naturoppsyn, SNO, som natt til torsdag var ute på kontroll. Dei fem blir politimelde, skriv SNO i ei pressemelding. Så langt i vinter har SNO politimeld 87 personar for ulovleg køyring, dermed bikkar talet no 92 politimeldingar.

    – Ulovleg snøskuterkøyring i villreinområde er svært uheldig på denne tida av året, seier Ole Morten Sand, seksjonsleiar i Statens naturoppsyn (SNO). Han viser til at det er rett før villreinkalvinga, og dermed ekstra alvorleg med ulovleg motorferdsel.

    Snøskuterkøyring på Vikafjellet
    Foto: Sigurd Nordeide-Felde.