Hopp til innhold

Evo Morales med ny seier i Bolivia

Evo Morales som i 2010 besøkte Sametinget, er gjenvalgt til en tredje periode som president i Bolivia.

Evo Morales, Jarle Jonassen og Egil Olli

Bolivias gjenvalgte president, Evo Morales, er den første presidenten som noensinne har besøkt Sametinget i Karasjok. Dette skjedde i mai 2010. Her hilser han på daværende sametingspresident Egil Olli og Jarle Jonassen, leder i Sametingets møtelederskapet.

Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

– Denne seieren er en triumf for anti-imperialister og anti-kolonister, sier Morales til «theguardian.com» .

Evo Morales

Det var i 2006 at Evo Morales første gang ble valgt som president i Bolivia. Etter en ny sier kan han bli sittende som president frem til 2020.

Foto: AIZAR RALDES / AFP

Titusener av tilhengere hadde møtt opp utenfor balkongen hvor den populære presidenten erklærte en nye seier.

Slipper ny valgomgang

Ifølge theguordian.com viser valgdagsmålingen vil 61 prosent av stemmene gå til Morales. Hans nærmeste rival, Samuel Doria Medina, oppnådde 24 prosent.

Med over halvparten av stemmene slipper Morales å stille til en ny valgomgang mot en splittet opposisjon.

Med over halvparten av stemmene slipper han å stille til en ny valgomgang mot en splittet opposisjon. Den som kom nærmest ham ved valget, var Samuel Doria Medina, som fikk 24 prosent.

Morales ventes også å få et klart flertall i nasjonalforsamlingen for å fortsette å iverksette sin venstreorienterte politikk, som blant annet omfatter nasjonalisering av olje- og gassressursene og utbygging av velferdsprogrammer.

Besøkte Sametinget i 2010

Evo Morales er godt kjent blant urfolk også utenfor sitt eget land. I mai 2010 besøkte han Sametinget som den første presidenten noensinne.

Vi må ta vare på Moder Jord , sa han under sitt besøk i Karasjok for fire år siden. Her ble han enig med sametingsrådet om et samarbeid for å rette naturen.

Også den samiske ungdommen fikk møte Morales .

Bolivia er et av Latin-Amerikas fattigste land, og Morales er den første presidenten av indiansk avstamning i landet, der urbefolkningen utgjør flertallet av befolkningen

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.