Hopp til innhold

Et ben i hver åre

Gull under bakken er ikke alt som glimrer i landets største reindriftskommune.

Video Gruvedrift i Kautokeino

VIDEO: Mikkel Mathis Hætta og Anders P. Sara har begge interesser i reindrifta ved det gamle gruveområdet.

– Du ser hvordan situasjonen er, sier Anders P. Sara (24) fra Láhppoluoppal i Kautokeino kommune.

Han jobber for Diamantboring Nord AS. Kautokeino-selskapet som opererer innen kjerneboring har tatt oppdrag for det svenske gruveselskapet Arctic Gold og gjort forundersøkelser på vidda.

Samtidig har han sterke bindinger til reindrifta, og har selv nylig fått reinmerke i reinbeitedistrikt 34 Ábborášša, som mener seg sterkest berørt av en eventuell framtidig gruvedrift.

– Alle trenger en jobb, sier Anders P. Sara.

Kø på Nav

– Når vi er i drift skatter våre arbeidere 190.000 kroner i måneden til Kautokeino. Kommunen vil derfor merke det. 18 av de ansatte er dessuten fra Kautokeino, og må nå sendes på Nav, sa Terje Holmen i Diamantboring Nord AS etter at det ble klart at flertallet i kommunestyret i Kautokeino nylig sa nei til å gjennomføre konsekvensutredning om gruvedrift.

Kautokeino har Finnmarks nest høyeste arbeidsledighet med 6,1 prosent, mens tallet på landsbasis er 2,6 prosent.

Flere reindriftsutøvere har vært sysselsatt under forundersøkelsene, men ikke alle vil snakke om det.

Små forhold, slektskap og tette bånd setter preg på Kautokeino-samfunnet.

Høvdingbesøk

På vitenskapsbygget, Diehtosiida, er høvding Francois Paulette fra Alberta, Canada på talerstolen.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Han snakker om store selskaper som tar seg til rette for å få tilgang på naturressurser og urfolk som taperen.

Paulette kritiserer Statoil, som lager olje av tjæresand på hans hjemtrakter. Statoil mener selskapet ikke kan lastes.

– Hvis Statoil hadde sagt at mange av samene er reindriftsutøvere og avhengig av oljen for å få drivstoff til sine snøskutere og firehjulinger, har du et forslag til et overbevisende motargument? spørres det på amerikansk fra salen.

– Ski-Dooene-skutrenee samene kjører tar ikke livet av folk, svarer høvdingen.

Frykt for at den lokale befolkningen skal sitte igjen med svarte-per har også ført til gruvemotstand fra andre enn reindriftsutøvere.

Tungt å etablere seg

Anders P. Sara har nylig kjøpt seg hus til 1,5 millioner nedenfor bensinstasjonen bygda.

Samboeren Ann Caroline Eira (19) ser på nyheter på TV, mens datteren Aina Cecilie (6 md.) sover. Barnestol med rangle og barnevogn med rødt ullsjal dominerer stua i det tomme huset.

– Kommunestyret vet ikke hva de har sagt nei til, og på grunn av det kan jeg miste arbeidsinntekt. Så lenge de vil ha konsekvensutredning, har vi en jobb, sier Anders P. Sara og byr på kaffe i sitt nye kjøkken.

Jeg tror ikke politikerne er klar over at det er så dyrt å etablere seg i dag

– Man har etablert seg hit, kjøpt hus og vil bo her. Men hvis kommunestyret ikke tenker på arbeidsplasser, er det vanskelig å bli. De fleste i kommunestyret er etablert. Jeg tror ikke politikerne er klar over at det er så dyrt å etablere seg i dag, sier han.

Han synes det er utfordrende å formulere det han mener om gruvedrift i hjemkommunen.

– Jeg står mellom barken og veden, sier Anders P. Sara.

– Dette er ingen enkel situasjon for nyetablerte, sier mor Kari Hætta, som er på besøk for hjelpe til med innflyttingen.

Krigsområde

Far Per-Lars Sara er tidligere reindriftutøver på Seiland i Vest-Finnmark.

– Biedjovággi er ødelagt fra før av. Det går ikke an å rette opp nå, sier han.

Generelt er den tidligere utøveren kritisk til deler av reindriftsnæringa. Han mener man ikke er åpen nok for endringer.

Gruvedrift kan komme til å bli en vekstnæring. Det arbeides det med å undersøke mineralforekomster flere steder i Sápmi på tvers av landegrensene.

På Biedjovággi, 40 kilometer nordvest for tettstedet, like ved fylkesgrensen mot Troms, tar Mikkel Mathis Hætta på seg skinnlua her ved det gamle, sanerte anlegget.

– Det er som et krigsområde her, sier Mikkel Mathis Hætta og skuer utover landskapet.

Mikkel Mathis Hætta og Anders P. Sara

En skuter kommer Mikkel Mathis Hætta i møte. Det er Anders P. Sara, på vei til en hytte lenger nord med bensin og andre forsyninger. – Skal vi bryte håndbak? sier de – og ler.

Foto: Kenneth Hætta

Himmelen er blå og viddene er stort sett hvite. Snømengden er rikelig til å være 10. mai. Blir det skare forsvinner tilgangen på lav og Hætta må tilbringe mer tid utafor hytta fordi dyrene begynner å røre på seg med én gang.

Det piper av heilo og lokket til bensintanken.

Maskinene har stilnet. Her var det gruvedrift i en årrekke. Så tok det slutt.

– Men reindrifta er et evighetsarbeide, sier 26-åringen, som er nestformann i reinbeitedistrikt 34 Abborassa.

Hjerterot

Hætta er her fra slutten av april til juli for kalving, og tilbake i september for brunsten.

– Dette er selve produksjonsområdet mitt. Det er min hjerterot. Det er viktigst for enhver reindriftsutøver. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hvis det var gruvedrift her. De vil ta mesteparten av kalvingslandet vårt.

Når du har vokst opp med reindrift, og pappa er forbilde, har du ikke tenkt på å gjøre noe annet

– De har tatt prøveboringer her, midt i hvor flokken er nå. Reinen er overalt, sier Hætta og legger fra seg kikkerten.

– Når du har vokst opp med reindrift, og pappa er forbilde, har du ikke tenkt på å gjøre noe annet.

Livsstil

– For oss er ti millioner mye penger, og vi takker nei til forespørsel fra andre steder om vinteren - også denne vinteren som var, sier Per Oddvar Holmen (34), deleier i familiebedriften Diamanboring Nord AS, som har arbeidet i området

Undersøkelser

Sara har arbeidet flere myggtette Kautokeino-somre med boring her i Biedjovággi.

Foto: Liv Inger Somby

Inne på verkstedet vil han ikke si hva oppdraget fra gruveselskapet Arctic Gold har vært verdt for firmaet, utover å vise til at Arctic Gold sier de har brukt 50 millioner kroner i Kautokeino til nå.

Holmen synes det er et paradoks at to av fem firma i Norge som driver med kjerneboring ikke kan arbeide mer i hjemkommunen.

Tidligere har hans selskap vært først ute blant annet på Statoils gassfelt på Melkøya og Elkems kvartsbrudd i Tana.

– Vi har har vært der først når det har vært store ting i vente.

For mange i Kautokeino er reindriften en måte å leve på, men Per Oddvar Holmen mener at også hans virksomhet er mer enn en arbeidsplass.

– Jeg hadde ikke vært til hadde det ikke vært for gruva i Biedjovággi. Boring er en livsstil for meg.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi