Han var bare minutter unna avtrekkeren

– Redningen var et bilde som kom på netthinnen. Et bilde som kom minutter før jeg skulle trykke på avtrekkeren.

Det er åtte år siden den svenske sørsamen Per-Henrik Bergquist (37), også kalt «Piere», satt hjemme og skulle avslutte livet sitt. Egentlig burde han ha vært et lykkelig menneske, nybakt far til en liten gutt, men han så ingen fremtidsmuligheter i reindrifta.

Les mer om: Selvmord i reindrifta

Livet var vanskelig i Jovnevaerie sameby i Jämtland i Sverige. Per-Henrik hadde ingen å snakke med. Han ville heller ikke fortelle til de andre i samebyen at han slet.

Han satte fingeren på avtrekkeren og skulle bare trykke av - da kom bilde av lillegutten min.

– Min lille sønn på seks måneder, forteller Per-Henrik.

Bildet av lillesønnen var redningen og det er årsaken til at Per-Henrik nå er blitt talsmann for de som sliter med selvmordsproblemer i det sørsamiske reindriftsmiljøet.

Les også: Svenske samer søker hjelp i Norge

Jeg vil fortelle min historie

Nå er han blitt en reisende foreleser. Han oppsøker ungdomsmiljøer, snakker direkte med reineiere og omgås fagfolk, både psykologer og de som jobber med psykisk helse. Han er i ferd med å skape mer åpenhet om et tabubelagt og alvorlig samfunnsproblem i Sápmi.

– Min historie er viktig og sterk. Jeg ser at det er mange unge som sliter og har det tøft i reindriftsnæringen. Derfor har jeg valgt en ny rolle - å snakke åpent. Fortelle at det er mulig å få hjelp, komme seg ut av de tunge tankene, sier Per-Henrik.

Han er på en ny reise. Denne gang er det samemiljøet i Jokkmokk i Nord-Sverige som får høre historien hans. Deretter er det en ungdomsgruppe i Luleå som skal få bistand fra ham.

Vi treffer ham i Jokkmokk i slutten av februar. Han har kjørt langt, har vært en svipptur i Norge for å hente de to barna, som nå er seks og åtte år.

Skal ikke vise følelser, machokulturen råder

– Å være reineier betyr at man skal være stor og sterk. Man skal ikke snakke om sine innerste følelser og man skal heller ikke vise sin svakhet. Etter at jeg har begynt å snakke, gi intervjuer og holde foredrag, så er det blitt mer åpenhet om dette. Man tør snakke, man søker hjelp, dersom man sliter med selvmordstanker, sier Per-Henrik.

For en stund siden var det en ung reindriftsutøver som personlig ville møte ham.

En ung gutt som hadde bestemt seg for å ta sitt eget liv. Alt var planlagt i detaljer. Han skulle bare innom barndomshjemmet og hilse på faren sin, for aller siste gang. Mens han var inne hos faren- satt ved kjøkkenbordet, drakk kaffe - da begynte han å bla i et samisk magasin som lå på bordet. Der var det et portrettintervju med ham.

– «Takk, Piere – du har reddet livet mitt!», det var de første ordene den unge gutten sa til ham. Han fortalte at portrettet hadde berget ham, det var der- det var en ung gutt som kom bort til meg og fortalte at jeg hadde berget ham . Han leste portrettet om meg og ombestemte seg. Så jeg vet at det virkelig er til stor hjelp å snakke om tabuer - å fortelle om mine innerste tanker, sier Per-Henrik.

Jeg var så sint på min gode venn

Et selvmord i nærmiljøet. En nær venn som tok sitt eget liv, er den egentlige årsaken til at han har begynt å snakke.

– Jeg husker mine følelser de dagen dødsbudskapet kom. Først ble jeg veldig sint på han, deretter fløt aggresjonen over på meg selv. Hvorfor hadde jeg holdt min historie hemmelig? Hvorfor hadde jeg ikke fortalt til noen at jeg sliter? Hvorfor hadde jeg heller ikke fortalt at jeg hadde fått profesjonell hjelp? Det var da jeg bestemte meg- jeg vil bryte tausheten i reindriftsmiljøet, minnes Per-Henrik.

Hvorfor sliter reindrifta?

Det er mange reineiere som velger å ta sitt eget liv, de fleste er unge menn, hva er årsaken til denne onde sirkelen?

– Når jeg prater med ungdom, så er svært mange bekymret over hverdagen. De uroer seg over vintrene som kan være svært harde, og det tøffe været tærer på de som er ute så å si døgnet rundt. Vi har store problemer med rovdyr med enorme tapstall. Mange av de unge sliter økonomisk.

Han forteller at den eksterne kampen om arealene tilspisser seg og mange blir utslitte av utbyggingene som skjer i beiteområdene. De må som oftest kjempe en årelang kamp med både rettssaker og store advokatutgifter. Hverdagen hos mange består i å kjempe mot utbygginger som vindkraft, hyttebygging, skogshogst og gruveetableringer i de områdene hvor de skal livnære seg som reineiere.

I tillegg er det samiske reindriftsmiljøet lite. Foreldrene og slektningene må ta viktige valg- hvem får fortsette som reineier og hvem må forlate næringen. Det er ikke plass til alle. Det tærer på de unge.

Livet som foreleser gir indre styrke

Han forteller om de mange opp- og nedturene. Redningen kom da han søkte om profesjonell hjelp fra SANKS, Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern og rus som ligger i Karasjok.

– Mitt første møte med det svenske helsesystemet var sjokkerende. Jeg fikk beskjed om at jeg må vente i èn måned før jeg kan oppsøke dem, og da var jeg i akuttkrise. Det er direkte uforsvarlig å si til en som har prøvd å ta sitt eget liv, at du må komme om en måned. Etterhvert så fikk jeg timer hos en psykolog i Östersund og under behandlingstiden ble jeg psykologens lærer, slik at vi kunne forstå hverandre. Psykologen visste lite eller ingenting om det samiske samfunnet og om livet som reineier.

Han forteller at det var stor kulturforskjell mellom behandleren og pasienten. Psykologen kunne ikke forstå hvorfor jeg slet og hva som gjorde at jeg ikke maktet å leve livet på fjellet.

– Derfor har jeg påtatt meg rollen som foreleser, for å hjelpe de unge som er i livskrise. Å forelese gir meg indre styrke, samt at jeg får muligheten til å bearbeide meg selv. Jeg blir sterkere av dette.

Nå er du her i Jokkmokk med begge barna og vi ser at de to barna leker i skulpturparken- hvordan er livet ditt nå og hva tenker du om fremtiden?

– Jeg har fått en ny giv og ser lyst på fremtiden. Jeg jobber med meg selv og har fått en positiv holdning til livet. Nå konsentrerer jeg meg om barna, slik at de to får et godt liv - et liv hvor de i fremtiden kan bli gode reineiere. Det er en glede å se når barna leker og de trenger en far - en som gir dem en trygg og god oppvekst, sier Piere.