Hopp til innhold

Enstemmighet på verdenskonferansen

FNs verdenskonferanse om urfolk har nettopp vedtatt sluttdokumentet slik det forelå etter forhandlingene mellom statene.

FNs Verdenskonferanse for urfolk

Etter at konferansen bare hadde vart i underkant av tre timer ble sluttdokumentet vedtatt.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Ved akklamasjon ble sluttdokumentet vedtatt i FN i dag. Dokumentet er framforhandlet mellom statene og baserer seg på resultatet av konsultasjonsprosessen som er gjennomført med representanter for FNs syv urfolksregioner.

Vises til Alta-dokumentet

I dokumentet vises det også til det såkalte Alta-dokumentet som ble vedtatt den forberedende konferansen som fant sted i Alta i 2013.

Sluttdokumentet er handlingsorientert og har som mål å få gjennomført bestemmelsene i FN erklæring om urfolksrettigheter, som ble vedtatt av generalforsamlingen i 2007.

En av de viktigste paragrafene i sluttdokumentet er kravet om at inngrep i urfolks landområder og ressurser ikke skal kunne gjennomføres uten at urfolk har samtykket til det på et fritt og informert grunnlag.

Statene forplikter seg også til å konsultere og samarbeide med urfolks representative institusjoner i god tro før de vedtar lover og andre tiltak som kan berøre urfolk.

Forplikter seg til samarbeid

Videre forplikter statene seg i samarbeid med urfolk å utvikle og gjennomføre nasjonale handlingsplaner, strategier og andre tiltak for å oppnå målene i urfolkserklæringen.

FNs medlemsstater inviterer i sluttdokumentet menneskerettighetsrådet til å vurdere mandatet til Ekspertmekanismen for urfolks rettigheter slik at dette organet kan overvåke, vurdere og forbedre gjennomføringen av urfolkserklæringen.

Videre bes generalsekretæren om å tillegge en av sine høyere tjenestemenn eller kvinner, som er med på å ta avgjørelser på FNs høyeste plan ansvar for en handlingsplan om gjennomføring av urfolkserklæringen og urfolks rettigheter.

Status styrkes i FN-sammenheng

I det enstemmige sluttdokumentet bes generalsekretæren også om å foreslå hvordan urfolks egne representative organer skal delta i FN-sammenhenger .

FNs Verdenskonferansen for urfolk

Representanter fra Sametinget i Sverige sitter i den svenske regjeringens delegasjon. Om to år vil de kunne opptre på egne vegne.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Dette vil innebære at blant annet de nordiske sametingene vil representere det samiske folk uavhengig av sine respektive statlige delegasjoner.

Korte nyheter

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.