Dette er utviklingen i femårsperioden 2008-2012. Øverste del viser de samlede utbetalingene i de seks reinbeitedistriktene i Finnmark. Nederste delen viser hvor mange rein det er søkt for og hvor mange som er erstattet.
Foto: Kilde: Fylkesmannen i Finnmark / Grafikk: Tom Halsør, NRK– Bakgrunnen for dette er at det ikke er mulig å finne alle dyra som er drept. Det ligger også en skjønnsvurdering til grunn når vi behandler søknadene om rovvilterstatninger, forteller seksjonsleder Geir Østereng hos Fylkesmannen i Finnmark.
En oversikt utarbeidet av NRK på bakgrunn av tall fra fylkesmannen, viser at det i femårsperioden 2008-2012 ble søkt erstatning for 253.760 rein i Finnmark. Av disse ble 56.388 erstattet med tilsammen 154 millioner kr.
Konflikt
I Finnmark og i andre områder hvor det drives reindrift, har rovdyra skapt både frustrasjon, oppgitthet og sinne.
– Jeg vet at rovdyra forsyner seg kraftig nå. Hvis jeg hadde fått bestemme ville jeg ha skutt hvert eneste rovdyr,
Konflikten har tilspisset seg ytterligere ettersom forskere mener at det ikke er så mye rovdyr i Finnmark at de kan drepe over 250.000 rein i fylket over en femårsperiode.
- Les også:
- Les også:
Kommende helg går Nils Henrik Sara av som leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund. Landsmøtet foregår i Vadsø. Sara har vært leder i NRL i åtte år.
Foto: Vaino Rensberg / NRK– Det er blitt slik at det er reindrifta som er matfatet til statens rovdyr. I flere tiår har det vært fokus på at vi må redusere antall rein, men hvorfor reduserer ikke staten antallet rovdyr som det utvilsomt er for mange av i mange områder, sier avtroppende leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund, Nils Henrik Sara til NRK.
Stor økning
NRKs gjennomgang viser en stor økning på erstatningssøknadene (omsøkt) i både Øst- og Vest-Finnmark i femårsperioden 2008-2012.
Reineierne i øst søkte erstatning for 16.355 dyr i 2008. I 2012 var tallet 25.285; en økning på 54,6 prosent. I Vest-Finnmark var økningen på 46,3 prosent; fra 25.047 til 36.651 rein.
Av de 253.760 dyrene ble 22 prosent erstattet.
- Les også:
Reineiernes egne tall som blir sammenfattet i publikasjoner som statens reindriftsforvaltning gir ut, og sammenstillingen med søknadene om rovvilterstatning, viser også at .
Bare to av ti ble erstattet
Bevisbyrden ligger på reineierne. I praksis betyr det at reineierne må legge fram kadavrene for Statens naturoppsyn (SNO).
– Vår oppgave er å undersøke kadaveret. Da ser vi etter bitt og blodmerker som vil kunne dokumentere at reinen er drept av jerv, gaupe eller ørn, forklarer seniorrådgiver Magne Asheim i SNO til NRK.
Etter at alle reineiere har levert inn melding om reindrift til Statens reindriftsforvaltning, sendes erstatningssøknadene til fylkesmannen.
Hver drepte rein teller mye
Det er dokumentasjonen fra SNO som danner grunnlaget for behandlingen hos fylkesmannen.
Seksjonsleder Geir Østereng hos fylkesmannen i Finnmark sier avdelingen årlig behandler 400 søknader fra reineiere i fylket.
Foto: Tarjei Abelsen / NRKI vurderingen om hvor mye en reineier skal få i erstatning for drepte rein, bruker fylkesmannen skjønn. Likevel må minst fem prosent av dyra reineieren har søkt om erstatning for, være dokumentert av SNO (dokumentasjonsgrunnlag).
– Vi vurderer om det er sannsynlighetsovervekt for om dyret er drept av rovvilt, sier seksjonsleder Geir Østereng hos fylkesmannen i Finnmark.
Resten - 95 prosent - er altså skjønnsvurderingen fylkesmannen gjør. Dette er en praksis som er fulgt i en årrekke.
– Med dette som grunnlag, vil en påvist rein drept av rovvilt i snitt utløse erstatning for 20 rein. Vi ser på reineierne i en gruppe (siida) samlet. Hvert enkelt år kan det variere hvem av de ulike eierne som faktisk klarer å påvise tap. Derfor er hvert påvist tap for den ene reineieren en fordel for den andre, forklarer Geir Østereng.
Ettersom reineierne i et distrikt vurderes samlet, er det derfor gunstig å få dokumentert rovviltdrept rein. Registrert rovviltforekomst i området hvor søkere driver innenfor, ilegges også vekt i fylkesmannens vurdering.
– Vanskelig å dokumentere
Noe av bakgrunnen til at 95 prosent av vurderingen skjer ut fra skjønn, ligger i at det ikke er mulig å finne alle rovdyrdrepte rein.
– Særlig i kalvingsperioden forsvinner kalvene svært fort. Om sommeren kan større dyr også forsvinne på kort tid, sier seksjonsleder Geir Østereng hos fylkesmannen i Finnmark.
Neste år legger NINA-forsker John Odden fram rapporten fra prosjektet Scandlynx. Siden 2007 har man fulgt radiomerkede gauper og jerv i Finnmark.
Foto: Eilif Aslaksen / NRKDette bekrefter seniorforsker John Odden i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
– Det er fryktelig vanskelig å dokumentere tapet. Faktisk er det slik at på sommerstid er det en av 50 gaupedrepte rein som blir funnet tidsnok til å dokumentere tapet, sier Odden til NRK.
Sammen med andre forskere har Odden fulgt jerv og gaupe i Troms og Finnmark siden 2007. Neste år legges den endelige forskningsrapporten fram.
