Hopp til innhold

Ble enige om ekstern granskning av Utøya-midlene

Formannskapet i Karasjok kommune er enige om å sette i gang ekstern granskning av Utøya-midlene

Formannskapet i Karasjok

Flere i Karasjok formannskapet støttet ikke ekstern granskning, men etter en god diskusjon ble de enige om å iverksette uavhengig granskning av Utøya-pengebruken.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Jeg er veldig glad at vi fikk gjennom dette vedtaket i går, sier Sissel Gaup.

Sissel Gaup

Sissel Gaup

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Gaup er lederen i partiet Karasjok lista i Karasjok kommune som har vært i spissen for å få avklarering om hvordan Utøya-midlene på 2,3 millioner er blitt brukt.

– For Karasjok lista er det viktig å få frem hva ungdommene selv og deres familier selv synes om den hjelpen Karasjok kommune har gitt dem, sier Gaup.

Karasjok kommune har tatt saken veldig alvorlig etter at Utøya-ungdommene klaget over Karasjok kommunens oppfølgning i en NRK-brennpunkt-dokumentar.

Ekstern granskning

Etter at rådmannen, Elfrid Boine, la fram rapporten om hvordan pengene er blitt brukt, så ble pengebruken satt opp som egen sak i formannskapsmøtet umiddelbart etter offentliggjøring av rapporten.

På formannskapsmøtet foreslo Karasjok lista å sette i gang en ekstern granskning.

– Det var veldig godt å få rapporten hos rådmannen, men det er bare rådmannens synspunkter som er kommet frem, sier Gaup.

Først var formannskapet i mot ekstern granskning, men etter en god diskusjon kom de til en enighet.

– Jeg argumenterte med at det er viktig at Karasjok kommune setter i gang tiltak, før fylkesmannen kommer hit og ber om ekstern granskning, sier Sissel Gaup.

Formannskapet ble etterhvert enige om dette sluttdokumentet:

Tilleggsforslag fra Karasjoklista

Formannskapet beklager på det sterkeste på vegne av kommunen, at enkelte ungdommene som var involvert i 22.juli terroren og deres familier ikke har fått den hjelpen de har hatt behov for i etterkant av terroren og som de omsøkte midler på 2,3 mill. skulle brukes til.

Formannskapet ber kommunen engasjere SANKS eller lignende institusjoner omgående, til å gi hjelp til de ungdommene og deres familier, slik at de får tilrettelagt oppfølgingstjeneste etter deres behov.

Formannskapet vedtar å engasjere uhildet instans til å granske hvordan Utøya - 22. juli skjønnsmidlene er brukt av Karasjok Kommune.

De 12 ungdommene med deres foresatte og familier må bli inkludert i granskningen der de får fremlegge deres syn på hvilken hjelp Karasjok kommune har gitt dem etter 22.juli terroren.

Karasjok kommune engasjerer SANKS i Karasjok til å gjennomføre dette arbeidet. Resultatet skal være en del av granskningen.

Disse tiltakene må iverksettes umiddelbart.


Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.