Hopp til innhold

Eadtjohkes gïelebieljie

Noerhtesaemien Stig Arne Somby lea åarjelsaemiengïele lïereme ihke gïelem nännoestidh jih vaarjelidh.

Nordsamisktalande Stig Arne Somby har lärt sig sydsamiska.
Vad händer när han vill beställa kaffe, på sydsamiska, i nordsamiskt område?

Ij leah dan aelhkie maam-akth åarjelsaemiengïelesne noerhtesaemiendajvesne dongkedh. Guvvie/tjoehpedimmie: Felicia Löfgren, Henriette Johnsen Joks

Daesnie maahta gaajhkene lehkesne saemiestidh.

Stig Arne Somby

Tsåahka lea njealjeths åvtelen göökteluhkieakte.
Manne aktene prïhtjgåetesne Karasjohkesne tjahkesjeminie.

Ålkene biejjie guaka jih ånnetji tjuatsa, jih naaken almetjh aktene buertesne mov dueksne tjahkesjeminie, svarkeleminie.

Manne onne ståantetje vuerteme, jih dellie maa båata vaadtsa. Maahtam satnem klaasen tjirrh vuejnedh. Dle sijse tjaanga. Buerie biejjie! Dihte jeahta, jih mojjehte.

Stig Arne Somby (36) dihte giem manne vuerteme, Karasjohkesne byjjenamme, jih dihte lea öövre eadtjohkes gïelebieljie. Sov lea åarjelsaemien moarsije, jih dan åvteste veeljeme åarjelsaemien lïeredh.

– Manne akte kuuvsje bijre govlim, mij snåasesne lij. Dle ussjedim dihte edtji luste årrodh, Stig Arne jeahta.

Ij leah mov gïele

Jeenjemes almetjide åarjelsaemien lea geerve guarkedh.
Guktie bist dellie gosse noerhtesaemien soptseste jih edtja åarjelsaemien lïeredh?

Stig Arne veanhta aelhkebe akte gïele lïeredh misse ij naan veadta utnieh.
Läjhkan mejtie edtja saemiengïele jallh jeatjah gïele lïeredh.

– Ij lij daan geerve munnjan juktie manne joe maahtam noerhtesaemiengïele, jih vienhtem aaj aelhkebe munnjan juktie ij leah mov gïele, dellie aelhkebe lïeredh, Somby soptseste.

Stig Arne Somby

Stig Arne Somby

Foto: Felicia Löfgren / NRK Sápmi

Ij barre grammatihken bijre

Stig Arne njielje jaepieh åarjelsaemien lohkeme, jih jijnjh ovmessie kuuvsjh vaadtseme. Dihte tuhtjie bööremes kuuvsjide lea dah mesnie åadtjoe gïelem nuhtjedh jih soptsestidh, ij barre dom gramamtihken bijre lohkedh.

Daennie Karasjohkesne ij dan gellie mah åarjelsaemien saemiestieh. Bene Stig Arne soptseste dihte pråvhka almetjigujmie sosiaale mediaj tjirrh saemiestidh.

– Mov lea skuvlebarkoe aaj maam tjoerem tjaeledh, Somby jeahta jih föörhkede.

Joekehtse gïelijh gaskems

Månnoeh Stig Arne bielie täjmoe prïhtjgåetesne tjahkesjamme, jih daelie jienebh almetjh aaj båeteme. Gaajhkene lehkesne noerhtesaemien govloes.

Öövre tjïelke ahte lea joekehtse gïelijh gaskems.

–Daesnie maahta gaajhkene lehkesne saemiestidh, Somby jeahta.

Jih nov gujhth saatnan. Daesnie maahta hov bovresne saemiestidh. Prihtjegem dongkedh jih viehkiem saemiengïelesne skïemtjegåetesne åadtjodh. Ij leah seamma gïeletsiehkie åarjesne.

Vïenhtem jih håhkesjem, manne edtjem gujht voehjkelidh maam-akth darjodh juktie gïelem jeala.

Stig Arne Somby

Buerebe åarjelsaemiengïeline barkedh

Mij dellie Stig Arnem baajhta?
Dihte soptseste sov voestes åssjalomme lij sov moarsije gïeline viehkiehtidh, dle barre luste sjidti lïeredh.

Stig Arne aaj tuhtjie buerebe jis åarjelsaemiengïeline barka, juktie joe gååvnese dan jinjh mah noerhtesaemien saemiestieh.

Gosse manne gihtjem mejtie dihte veanhta åarjelsaemien edtja båetije biejjide jieledh, dle tjïelke vaestiedasse åadtjoem:

– Vïenhtem jih håhkesjem, manne edtjem gujht voejhkelidh maam-akth darjodh juktie gïelem jeala, Stig Arne Somby jeahta.

Korte nyheter

  • Ønsker rettslig styrking av kvensk og finsk språk

    Rettslig styrking av kvensk og finsk språk var et tema som flere av de kvenske, kvensk-finske og norsk-finske representantene tok opp i høringen på Stortinget i kveld.

    Det var kontroll- og konstitusjonskomiteen som i kveld holdt høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no).

    Norske kveners forbund, Kvenungdommen, Kvensk Finsk Riksforbund, Oslo Kvensk-Finsk forening,
    Kvensk Finsk Studentnettverk og Norsk-Finsk Forbund tok sammen plass ved langbordet, for å svare på spørsmål fra stortingspolitikerne.

    De trakk også frem ønsket om mer fokus på å synliggjøre kulturminner til denne gruppen nasjonale minoriteter.

    De ble i likhet med representanter fra Sametinget utfordret av stortingspolitikerne på at de hadde litt forskjellig ønsker. Blant annet om hvilket språk, kvensk eller finsk, de først og fremst ønsker å prioritere.

    Til det svarte blant annet nestleder for Norske kveners forbund, Unni Elisabeth Huru, at det er urimelig å forvente at kvener, kvensk-finner og norsk-finner skal snakke med én stemme. I likhet med at det i majoritetssamfunnet er ulike syn, så må vel det samme gjelde kvener og andre nasjonale minoriteter, påpekte hun.

    Fra felles høring i Stortinget om rapporten fra sannhets- og fornorskningskomiteen.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Tuhtjie maanah maehtieh gïele musihken tjïrrh lïeredh

    Artiste Kajsa Balto jeahta daaroen learohkh maehtieh gïele laavloegujmie lïeredh, movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkies.

    Dïhte saemiengïelesne laavloe, jïh laavloegujmie gïelem lïeri.

    – Gosse maanagiertesne eelkim barre saemiengïelem soptsestim. Baakoelæstoem meatan utnim juktie dah jeatjh edtjin guarkedh maam jeehtim, Balto jeahta.

    Movhte gosse tïjjem vaasi gaajhke åajaldehti. Gosse skuvlesne eelki tuhtji aelkebe daaroengïelesne soptsestidh.

    Menh gosse båarasåbpoe sjïdti eelki gïelem ohtselidh.

    – Lea dan åvteste tjidtjie sjïdtim. Dan åvteste manne vuelie maanabaeleste utneme, sïjhtim mov maanah aaj edtjieh vuelie lïeredh, dïhte jeahta.

    Daelie Balto håhkesje laavloe maahta saemiengïelem daaroe learoehkidie aaj lïeredh.

    Movhte lohkehtæjjah jiehtieh ij leah dan aelhkie, jïh laake ij dam sjïehteladth.

    Nora Bilalovic Kulset lea musihkedotkije NTNUsne. Dïhte jeahta laavloe lea buerie vuekie gïelem lïeredh. Menh ij leah nuekie barre laavlodh jïs edtja gïelem lïeredh. Daarpesje akte goh maahta gïelem soptsestidh goh maahta gïelem tjïelkestidh.

    – Menh maahta saemien laavloeh laavlodh jalhts eah gïelem maehtieh. Dellie maehtieh gïeletjoejh saavredh, jïh vihkeles kultuvregoerkelimmie åadtjoeh, Kulset jeahta.

    Menh mij learohkh ussjedieh?

    – Vïenhtem lea jeatjahlaakan gïele. Jïs dam lïerem maam joem lusten tjïrrh, goh musihke, vïenhtem maahtam vielie lïeredh, Erlend Riksheim jeahta.

    Dïhte maahta «buerie biejjie» jïh «lahkoe biejjine» noerhtesaemiengïelesne jiehtedh, menh jeatjh gïeline goh tyskelaanten jïh englaantengïelesne maahta jiehtedh gïen dïhte lea.

    Learohke Kristian Iversen maahta seamma baakoeh saemiengïelesne jiehtedh Jalhts saemien gïelereeremedajvesne årroeminie idtji dan jïjnje ussjedh man åvteste ij vielie saemiengïelem maehtieh.

    – Menh lea kultuvreaerpie Nöörjesne. Byörebe saemiengïele vaarjelidh, jïh dellie aaj byörebe saemiengïelem skuvlesne lïeredh, Iversen jeahta.

    Iversen vienth hijven orreme saemiengïele lïeredh, dan åvtese gellie saemieh Nordlaantesne årroeminie. Aaj ussjede dïhte maahta saemien aassjoe unniedidh.

    Menh laake dorje juktie ij leah aelhkie. Risten Turi Aleksandersen, direktööre saemien gïeline Saemiedigkesne, ij darjoeh juktie gaajhke maanah laantesne edtjieh gïelem lïeredh.

    – Ööhpehtimmielaake jeahta tjuara saemie årrodh jis edtja reakta utnedh saemien ööhpehtimmie åadtjodh. Jïh dan åvteste daaroen maanah eah reakta utnieh saemien ööhpehtimmie åadtjodh, Aleksandersen jeahta.

  • Høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. De som deltok i høringen var representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner.

    Sametingets representanter startet høringen. De fikk blant annet spørsmål fra komiteens medlemmer om i hvor godt bilde rapporten gir av den fornorskningen som samene ble utsatt for.

    Der poengterte sametingsråd Runar Myrnes Balto at det er enighet om at rapporten er riktig og viktig. Den er også viktig for å få en nasjonal erkjennelse av den fornorskningen som har skjedd, påpekte han.

    Stortinget har også fått med seg at de forskjellige partiene på Sametinget ikke kom med et enstemmig forslag til hvordan rapporten skal følges opp.

    Dette fikk de flere spørsmål om fra stortingskomiteen.

    Der poengterte representantene fra Sametinget at forslagene ikke var så forskjellige, og at det er et poeng at samer også kan være uenige om saker.

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal levere sin innstilling om rapporten i oktober.

    Fra åpen høring om sannhets- og forsoningskommisjonen rapport
    Foto: Mette Ballovara / NRK