Hopp til innhold

Du kan bli blant de siste som får oppleve denne natur- og kulturminneperlen

Her blir det oljeindustri for alle pengene. Da må samiske kulturminner, steinalderbosettinger og naturperler ryddes av veien.

– Det er her det planlegges oljebase, så det anbefales å få ei natt foran teltet på Gamnes en sommerkveld før stedet industrialiseres.

– Vi blir sannsynligvis siste generasjon som får oppleve denne perlen.

Det er ikke lang tid igjen, før det er for seint til å gjøre handling av oppfordringen fra Den Norske Turistforening.

Det er i Gamnes-området i Sør-Varanger at selskapet Norterminal skal bygge en ny oljeterminal, med en prislapp på 1,5 milliarder kroner.

I tillegg til at området omtales som en naturperle, huser området minst étt samisk kulturminne i form av gammetuft og steinalderboplasser.

Automatisk fredede minner ikke lenger fredet

Den planlagte oljeterminalen er en del av den storstilte industriutbyggingen på Tømmernes-halvøya, nord og vest for Kirkenes.

«Sør-Varanger kommune vil (...) legge til rette for etablering av petroleumsrelatert næring i kommunen – som vil gi arbeidsplasser og økte ringvirkninger», heter det i kommunedelplanen for området.

Både Sametinget og Finnmark fylkeskommune har tidligere gjort observasjoner og undersøkelser i området.

Riksantikvaren skal allerede ha gitt dispensasjon fra lovverket omkring «automatisk fredede kulturminner».

Men ennå gjenstår arkeologiske utgravningsundersøkelser.

Vil bevare til tross for utbygging

Steinalderbrudd i Alta

SKAL SIKRE KULTURMINNER: Anja Roth Niemi har i lag med Keth Lind stått for prosjektplanleggingen av utgravningene på Gamneset i Sør-Varanger.

Foto: JHI/MUSEUM/P2 / NRK

Ifølge utgravingsprosjektets planlegger, Anja Roth Niemi, ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet, starter man med arbeidet på Gamneset i begynnelsen av august.

– Men hvis det er allerede er gitt tillatelse til industriutbygging der hvor det er kulturminner, hva er vitsen med utgravning og undersøking da?

– For da dokumenter vi det som faktisk er der, slik at det blir bevart for ettertiden.

Hvis vi ikke hadde gravd ut, så ville vi jo ikke sittet igjen med noe som helst. Det hadde vært helt meningsløst å ødelegge kulturminner hvis vi ikke får noe igjen for det.

– Vi må jo ta vare på det så godt vi kan. Det gjør vi gjennom arkeologisk utgravning, sier Niemi.

Prislapp: Nesten 3 millioner

Håvard Lund og ferdigattest

– REGNINGEN TAR IKKE VI: Fungerende rådmann i Sør-Varanger kommune, Håvard Lund, kan betrygge innbyggerne om at de slipper regningen på nesten tre millioner kroner for å sikre kulturminner.

Foto: Nils H Måsø / NRK

Prisen på utgravningene og undersøkelsene som Tromsø Museum skal gjøre, er planlagt å komme på rundt 2,8 millioner.

Dette viser et foreslått budsjett som NRK har fått innsyn i, fra museet til Riksantikvaren. Det er sistnevnte som må godkjenne budsjettet.

Fra Sør-Varanger kommune, bedyrer man at denne regningen skal ikke kommunen betale.

– Den regningen er det selskapet Norterminal som betaler. Den trenger ikke våre skattebetalere å ta, sier fungerende rådmann, Håvard Lund.

Ifølge nettavisen Nord24 ønsker reineiere i Sør-Varanger å stoppe utbyggingen.

Utbyggingen vil blant annet frata det eneste sikre vinterbeiteområdet fra et av reinbeitedistriktene i kommunen, har iFinnmark.no meldt (eksterne lenker).

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi