Hopp til innhold

Droner kan tas i bruk til reintelling

Norske myndigheter vurderer å ta i bruk droner for å kunne fastslå det eksakte reintallet i Norge. Men droneeier tviler på om droner er løsningen.

Viktor Trosten gjør i stand drone

Viktor Trosten i Davvi Consult er i ferd med å spesialisere seg på å fly førerløse helikopter, også kalt droner, for å ta bilder i forbindelse med landmålinger.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Daglig leder i Davvi Consult i Tana, Viktor Trosten, forteller at det ikke er noe problem å bruke radiostyrte droner til å ta bilder av reinsdyr i avgrensede områder, for eksempel innenfor reingjerder.

Men hvis meningen er å foreta registrering over store områder, er han ikke like sikker på om droner er løsningen.

– I så fall må det lages egne dataprogrammer som gjør det mulig for dronene å telle og søke seg frem til reinsdyrene.

Men selv ser han ingen gevinst i dette. Den beste måten å telle rein på er etter hans mening slik tellinga foregår i dag.

– Spesielt hvis hensikten er å vite hvor mye rein den enkelte siida eller reindriftseier har, svarer daglig leder Viktor Trosten i Davvi Consult.

Firmaet driver med landmåling over hele Norge. Nå har de tatt i bruk også droner til dette formålet.

Artikkelen fortsetter under YouTube-lenken:

Fra Youtube.

Bruken av ubemannede, fjernstyrte luftfartøyer – kjent som «droner» på folkemunne – har eksplodert de siste årene. Stadig flere oppdager mulighetene dette gir for å ta bilder fra en litt mer luftig vinkel, bokstavelig talt.

Ressurskrevende tellemåte

Sylvi Listhaug

Landbruksminister Sylvi Listhaug mener at det er viktig at reintallet reguleres i forhold til hva beitegrunnlaget tåler.

Foto: Robin Mortensen / NRK

Det har i de siste årene vært stor uenighet om reintallet i Norge. Landbruksminister Sylvi Listhaug (FrP) mener at det spesielt i Vest-Finnmark er for mye rein i forhold til beitegrunnlaget. Nå krever hun at tallet reduseres med 20.000 rein innen april.

I dag er det egne tellekorps som foretar reintelling. Dette har pågått i offentlig regi siden slutten av 1980-tallet. Men staten mener at dette er så ressurskrevende at de nå vil vurdere andre metoder, deriblant bruk av droner.

I forbindelse med årets reindriftsforhandlinger, ble de enige med Norske Reindritssamers Landsforbund (NSR) om å etablere en arbeidsgruppe for å gjennomføre et forprosjekt for å avdekke utfordringer med dagens tellinger.

Slik det fremkommer av mandatet til arbeidsgruppen skal gruppen vurdere om dronetelling kan være aktuelt å benytte ved telling av rein.

– Om det lar seg gjøre er det nå opp til arbeidsgruppen å vurdere, svarer seniorrådgiver Ståle Norrang i Landbruks- og matdepartementet. De ønsker ikke å gi noen kommentarer utover det.–

Arbeidsgruppens rapport skal legges frem innen 1. desembmer 2015.

Uenighet

Ellinor Marita Jåma

SKEPTISK: Leder i NRL er skeptisk til å bruke droner til reintelling. – Men vi valgte likevel å bøye oss for kravet fra staten om å foreta en nærmere vurdering, svarer Jåma.

Foto: Vaino Rensberg

I forhandlingene med staten sa NRL i utgangspunktet nei til å vurdere dronetelling.

– Etter press måtte vi bøye oss. Det er også vanskelig å vite hva staten egentlig ønsker å oppnå med dette. Det vil ikke bli avklart før arbeidsgruppa legger frem sin rapport, sier leder Ellinor Marita Jåma i NRL.

Også nestleder Per John Anti er skeptisk til å benytte droner til telling av rein.

– Etter min mening er det ikke noe galt med dagens tellemåte. Hva er da hensikten med å vurdere nye metoder, spør Anti.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK