Hopp til innhold

Drømmer om et Stillehav uten dieselskip

PARIS: Fuluna har reist helt fra Lau øyene i Fiji til Paris for å fortelle sin historie om hvordan hans mors øy er i ferd med å forsvinne i havet.

Seilkano på Stillehavet

Disse stillehavskanoene, eller seilkanoene, regjerte de sørlige delene av Stillehavet før.

Foto: Privat

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Dersom vi mister vår seilingkultur, mister vi alt, var Fuluna Tuimoces avslutningsord, som rørte flere av de 400 konferansedeltakerne i Paris.

Seilkano fra Fiji øyene seiler på Stillehavet

Drømmen til Fiji-folket er at båter og skip som bruker fossilt drivstoff erstattes av disse.

Foto: Privat

Den unge mannen har bokstavelig fløyet jorden rundt. Fra de varme Lau øyene i Fiji til kalde Paris.

Han deltar i UNESCOs urfolkskonferansen der urfolk forbereder seg på sin beskjed til verdens lederne, som samler seg i Paris i starten av neste uke for å komme til enighet om en ny klimaavtale under Cop21 – FNs årlige klimakonferanse.

For rundt 20 år siden var lekeplassen der min mor lekte på tørr grunn. Nå er den under vann når floa kommer.

Fuluna Tuimoce

– Det er utrolig kaldt her, i Norge er det visst enda kaldere, jeg skjønner ikke hvordan dere klarer det? Men jeg er takknemlig for at jeg fikk komme hit å fortelle om vårt folk, sier han til NRK.

Stor stillehavskano med seil

Denne kanoen har plass til 16 personer og tåler høy sjø.

Foto: Privat

Mors øy i ferd med å synke

Flere øyer i Stillehavet er i fare for å forsvinne nå som havet stiger som følge av den globale oppvarmingen.

En av disse er øya der Fulunas mor er i fra.

– For rundt 20 år siden var lekeplassen der min mor lekte på tørr grunn. Nå er den under vann når floa kommer, forteller han.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Intervju med Fuluna Tuimoce fra Lau øyene i Fiji.

Fuluna Tuimoce lever i og for havet. Han ønsker å bidra til å bremse klimaendringene. SE DELER AV INTERVJUET.

Havet er grunnlaget for liv til folket som bor på de 330 øyene som danner Fiji.

– Vi har ikke noen butikker på øyene, om man vil handle må man reise til hovedstaden Suva på hovedøya Fiji, forteller han.

– Så vårt supermarked er havet. Det er der vi får maten vår.

At urfolk kan bidra til å komme med løsninger for klimakrisen er noe vi håper deltakerne på klimakonferansen i neste uke vil innse.

Victoria Tauli-Corpuz

Bidrar til løsning på klimakrisen

Verdens urfolk er de som bidrar minst til menneskeskapte klimaendringer, men det er også de som får kjenne konsekvensene hardest.

I form av ekstremvær, issmelting og havstigning.

Victoria Tauli-Corpuz

FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter Victoria Tauli-Corpuz mener urfolk kan bidra til løsninger på klimakrisen.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Men urfolk akter å være en del av løsning, ifølge FNs spesialrapportør for urfolksrettigheter, Victoria Tauli-Corpuz.

– På denne forkonferansen snakker folk om hvordan de skal styrke motstandsdyktigheten og tilpasningsdyktigheten til de mange følgene av klimaendringene. At urfolk kan bidra til å komme med løsninger for klimakrisen er noe vi håper deltakerne på klimakonferansen i neste uke vil innse.

Vil erstatte skip med seilkano

Den eneste løsningen for folket til Fuluna er å flytte hele landsbyen – til øyene som er nærmere hovedøya.

Det som binder øyene sammen er båter.

Eldre mann fra Fiji bygger tradisjonell stillehavskano

Fuluna Tuimoce håper at det vil kunne bygges en hel flåte med disse kanoene. Han forteller at levetiden, dersom de lages av riktig tre, er 30 år.

Foto: Privat

Tidligere anvendte Fiji-folket kun tradisjonelle trekanoer med seil. En tradisjon folket nekter å la dø ut.

Disse seilkanoene mener Fuluna Tuimoce er en del av løsningen.

– Mitt mål er at vi klarer å bygge opp en kanoflåte som kan tjene hele havområdet fra New Zealand, Fiji til Hawaii. Da kan vi kvitte oss med båtene som bruker tusenvis av liter med fossilt drivstoff, og spyr ut søppel og forurensning i havet. Havet er alt for oss.

Stillehavskanoer seiler om kapp

Nå arrangeres det gjevnlige seilaser med kanoene.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.