Hopp til innhold

Dom: Utdriving av rein iverksettes ikke

Hánski Niillasa bártniid siida trenger likevel ikke å drive bort reinen sin fra et område hvor andre grupperinger hadde sine rein og hvor det er høyt konfliktnivå. Det har Indre Finnmark tingrett bestemt.

Per Henrik Eira (t.v.) og Hans Ole Eira i Indre Finnmark tingrett

Per Henrik Eira (t.v.) og Hans Ole Eira møtte i Indre Finnmark tingrett for å dokumentere sine rettigheter til et område på Finnmarksvidda.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Bakgrunnen er at fylkesmannen i Finnmark i begynnelsen av januar i år krevde at Hánski Niillasa bártniid siida, tilhørende reinbeitedistrikt 30 B, måtte drive bort reinen sin fra et område hvor andre grupperinger hadde sine rein. Dette skjedde gjennom en såkalt midlertidig forføyning. Grunnlaget for dette er beitegrenser som fylkesmannen satte sist høst. Dette nektet reineierne å gjøre, fordi de mener de eier området.

Saken var i Indre Finnmark tingrett 13. februar, og der la Hánski Niillasa bártniid siidas advokat John Jonassen fram dokumentasjon som ifølge han viser at Hanski-gruppen og forgjengerne har brukt området siden tidlig på 1900-tallet.

I dommen kommer det fram at fylkesmannens pålegg av 5. januar 2015 om utdriving av rein ikke iverksettes.

Må avklare bruksrett

Konfliktnivået er på et slikt nivå at retten ser det som påkrevd å finne ut av hvem som har bruksrett til området øst for Anttamaras til elven Galbajohka.

I dommen kommer det fram at innen seks måneder må Hánski Niillasa bártniid siida anlegge søksmål for beiterettighetene øst for Anttamarras for at forføyningen ikke skal bortfalle.

«Når Hanski-siida har sannsynliggjort at de har en eksklusiv beiterett, har dette betydning for gyldigheten av forvaltningsvedtaket til fylkesmann av 6. januar 2015. Vedtaket er bygget på distriktsgrensen og bruksreglene til reinbeitedistrikt 30 C. Forvaltningen burde ha undersøkt rettighetsforholdet nærmere, for å avklare om Hanskii siida har eksklusiv bruksrett til området. Når så ikke har skjedd har Hanskii siida sannsynliggjort at saksbehandlingen forut for vedtaket, herunder også fastsettelse av distriktsgrensene i 2004 og bruksreglene i 2014 bærer preg av å være mangelfulle. Distriktsgrensene skulle vurderes igjen etter fem år, men så har ikke skjedd. Forklaringene til saksøker tilsier at de forventet at deres beiterettigheter ble hensyntatt i revurderingen. Når så ikke har skjedd, og man har forholdt seg til distriktsgrensene, har etter rettens syn saksøker sannsynliggjort at forvaltningen har truffet sitt vedtak på et for snevert grunnlag. Vedtakene har gått fra å ha et midlertidig, til et varig preg. Saksøker har sannsynliggjort at vedtaket er ugyldig.»

Avdelingsdirektør for reindrift Trond Aarseth

Avdelingsdirektør for reindrift hos fylkesmannen i Finnmark, Trond Aarseth møtte for staten i Indre Finnmark tingrett.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • Godkjente gruve – selv om grunneier sa nei

    Loga sámegillii.

    Sveaskog, Sveriges største skogseier og eid av den svenske stat, avslår gullgruven i nærheten av Gunnarn i Storuman kommune i Västerbotten.

    Sveaskog ber om å verne området fra skoghogst.

    Selskapet Lappland guldprospektering fikk i 2017 tillatelse til å grave etter gull og søl i Stortjärnhobben, sør for Storuman.

    Bergforvaltningen har godkjent arealbruken til selskapet – selv om grunneier Sveaskog og Naturvernforbundet ikke har sagt seg enig i det.

    Nå har Sveaskog klaget inn beslutningen. Det melder SVT Sápmi.

  • Dohkkehedje ruvkki – vaikko eananeaiggát ii dáhtui suddjet guovllu

    Les på norsk.

    Ruoŧabeale stáhta meahccefitnodat Sveaskog hilgu golleruvkke Viertá gili lahkosis, Luspie gielddas, Västerbottenis.

    Sveaskog dáhttu suddjet ja várjalit guovllu vuvddiid čuollamis.

    Lappland guldprospektering nammasaš fitnodat oaččui 2007:s juo lobi roggat golli ja silbba Stortjärnhobbenis, moadde beanagullama máttabeale Luspie gili.

    Báktedoaimmahat lea dohkkehan eanangeavahanlobi fitnodahkii – vaikko eananoamasteaddjit Sveaskog ja Luonddugáhttendoaimmahat eai leat mieđihan dasa.

    Dal Sveaskog lea váidalan mearrádusa. Dan dieđiha SVT Sápmi.

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen