Dom: Utdriving av rein iverksettes ikke

Bakgrunnen er at fylkesmannen i Finnmark i begynnelsen av januar i år krevde at Hánski Niillasa bártniid siida, tilhørende reinbeitedistrikt 30 B, måtte drive bort reinen sin fra et område hvor andre grupperinger hadde sine rein. Dette skjedde gjennom en såkalt midlertidig forføyning. Grunnlaget for dette er beitegrenser som fylkesmannen satte sist høst. Dette nektet reineierne å gjøre, fordi de mener de eier området.

• LES OGSÅ: Advokat: – Reineiere ruineres hvis staten vinner

Saken var i Indre Finnmark tingrett 13. februar, og der la Hánski Niillasa bártniid siidas advokat John Jonassen fram dokumentasjon som ifølge han viser at Hanski-gruppen og forgjengerne har brukt området siden tidlig på 1900-tallet.

I dommen kommer det fram at fylkesmannens pålegg av 5. januar 2015 om utdriving av rein ikke iverksettes.

Må avklare bruksrett

Konfliktnivået er på et slikt nivå at retten ser det som påkrevd å finne ut av hvem som har bruksrett til området øst for Anttamaras til elven Galbajohka.

I dommen kommer det fram at innen seks måneder må Hánski Niillasa bártniid siida anlegge søksmål for beiterettighetene øst for Anttamarras for at forføyningen ikke skal bortfalle.

«Når Hanski-siida har sannsynliggjort at de har en eksklusiv beiterett, har dette betydning for gyldigheten av forvaltningsvedtaket til fylkesmann av 6. januar 2015. Vedtaket er bygget på distriktsgrensen og bruksreglene til reinbeitedistrikt 30 C. Forvaltningen burde ha undersøkt rettighetsforholdet nærmere, for å avklare om Hanskii siida har eksklusiv bruksrett til området. Når så ikke har skjedd har Hanskii siida sannsynliggjort at saksbehandlingen forut for vedtaket, herunder også fastsettelse av distriktsgrensene i 2004 og bruksreglene i 2014 bærer preg av å være mangelfulle. Distriktsgrensene skulle vurderes igjen etter fem år, men så har ikke skjedd. Forklaringene til saksøker tilsier at de forventet at deres beiterettigheter ble hensyntatt i revurderingen. Når så ikke har skjedd, og man har forholdt seg til distriktsgrensene, har etter rettens syn saksøker sannsynliggjort at forvaltningen har truffet sitt vedtak på et for snevert grunnlag. Vedtakene har gått fra å ha et midlertidig, til et varig preg. Saksøker har sannsynliggjort at vedtaket er ugyldig.»