Hopp til innhold

Disse er de eneste videregående-elevene i Tromsø som har samisklærer

Det er fortsatt bare elevene i Kongsbakken videregående skole av skolene i Tromsø som slipper å lære samisk via fjernundervisning.

Samiskelever, Kongsbakken videregående skole

Maja, Helen ja Sara er glade for at de har samisklærer og at de slipper fjernundervisning i samisk.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Samiskelevene ved Kongsbakken videregående skole i Tromsø har samisktime. De har noe som ingen andre av de videregående skolene i byen har.

De ha nemlig en lærer tilstede i klasserommet mens de lærer samisk. Ved de andre skolene i byen er lærerens tilstedeværelse erstattet av noen som befinner seg et annet sted og snakker via en datamaskin.

Maja, Helen ja Sara tror at de lærer mer når de har en lærer tilstede.

– Vi lærer jo ganske mye. På grunn av at læreren er her så lærer vi noe hver gang, kan man si.

Fortsatt ingen bedring

Etter at foreldre klaget inn samiskundervisningen til fylkesmannen i Troms har fylkesmannen kommet med klar beskjed – samiske elever har rett til egen lærer så lenge det finnes.

Denne nyheten fortalte NRK Sápmi 10.02.2016. Dette førte til stor optimisme blant foreldrene til elever i videregående skoler i fylket.

Gunn Evertsen

Forelder Gunn Evertsen.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

– Jeg ble kjempe glad, kjempe kjempe glad, så det var en god nyhet! Da regner jeg med at det blir utlyst samisklærerstilling her, og at det blir lokal samisklærer her, sa forelder Gunn Evertsen til NRK.

Selv om fylkesmannen i Troms, som fører tilsyn over skolene, har uttalt at alle elever ved de vidergående skolene i fylket har rett til å lære samisk ved sin egen skole og at fjernundervisning bare er en nødløsning, så har ennå ikke noe skjedd.

Troms fylke ble anmodet om å lyse ut samisklærerstillinger ved de andre skolene også, med ingen stillinger er ennå lyst ut.

Innrømmer å ha gjort en for dårlig jobb

Fylkesråd i Troms fylkeskommune, Roar Sollied, sier at det er deres oppgave å finne løsninger og det akter de å gjøre.

– Men dette skal vi løse fordi vi må det. Det er vår plikt.

Roar Sollied, Troms Venstre

Fylkesråd Roar Sollied (V).

Foto: Audun Halaas

Han kan imidlertid ikke si for sikkert om fylkeskommunen har lyst ut samisklærerstillinger. Hvis de ikke har gjort det så har de ikke gjort jobben sin godt nok, innrømmer Sollied.

– Hvis samisklærerstillingene ikke er lyst ut så har vi ikke gjort det vi er pålagt å gjøre. Jeg vet ikke sikkert hva som har skjedd, sier Sollied.

Fylkesmannen i Troms skriver i sin anmodning til fylket at fjernundervisning bare skal tas i bruk når det ikke er mulig å finne lærer.

– Vårt problem er at vi ikke har fått tak i kvalifiserte samisklærere. Et av hovedproblemene er at det blir altfor mange deltidsstillinger og det er ikke attraktivt for folk som vil ha seg jobb, forklarer Sollied.

Tromsø har mer enn 90 elever som lærer samisk ved 10 videregående skoler.

– Fjernundervisning er en dårlig løsning

Forelder Gunn Evertsen og Samisk foreldrenettverk i Tromsø har i flere år forsøkt å få på plass samisklærer.

Sønnen hennes lærer samisk via fjernundervisning, noe som fungerer dårlig både med tanke på undervisning og teknikk.

Hun har sendt en klage til Fylkesmannen i Troms, men nå er hun veldig skuffet over at ingenting skjer.

– Jeg var jo så glad da vi vant i klagesaken og da regnet jeg med at vi allerede med en gang skulle få en samisklærer. Nå er jeg veldig, veldig skuffet. Nå er det jo vår og tiden går. Det lyses jo ikke ut ny stilling. Det er så skuffende. Det ser ut som om Troms fylkeskommune har planlagt at han skal ha fjernundervisning neste år også, frykter Evertsen.

– Ikke vanskelig å få tak i samisklærer

Ved Kongsbakken videregående skole er det for tiden en ledig stilling som samisklærer og den er lyst ledig.

Etter det NRK Sápmi erfarer har ikke de andre skolene lyst ut ledige samisklærerstillinger i løpet av det siste året.

Kjell Olav Mentzoni

Rektor Kjell Olav Mentzoni.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Rektor Kjell Olav Mentzoni sier at det ikke er vanskelig å få tak i samisklærer. Til den ledige halvtidsstillingen er det kommet mange gode søknader.

– Det ser ut som en forutsetning for god læring for elevene at de har lærere som de møter ansikt til ansikt for å lære språk. Til alle utlysningene vi har hatt så har vi hatt mange kvalifiserte søkere. Hvordan det er andre skoler, er det vanskelig for meg å si. Men vår erfaring er at vi får kvalifiserte lærere når vi søker etter det, sier Mentzoni.

Inger Anne Gaup ler samisklærer ved Kongsbakken videregående skole.

– Jeg ser det som veldig nyttig å være tilstede der elevene blir undervist. Vi blir bedre kjent med hverandre og kommunikasjonen blir bedre. Vi kan ha gruppearbeid, presentasjon av elevarbeid og de kan helt naturlig spørre om saker og ting, og jeg er tilstede. Det er utvilsomt den beste måten å lære på, sier Gaup.

Inger Anne Gaup

Lærer Inger Anne Gaup sier det er viktig at læreren befinner seg samme sted som elevene for at språkundervisningen skal bli mest mulig effektiv.

Foto: Mariela Idivuoma / NRK

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.