Hopp til innhold

Fem rein gjør direktør i staten inhabil

Staten har pålagt reineiere å redusere reintallet. Direktøren som skal følge opp kravet, eier selv rein i et distrikt som må slakte en tredjedel av flokken.

Reinmerke Magnar Evertsen

Dette reinmerket fikk Magnar Evertsen i juli 2010. Alle reineiere må ha slike merker på dyrene sine. Nå kan han selv måtte slakte (se faktaboks om reinmerke).

Foto: Merkeregisteret / Statens Landbruksdirektorat

Magnar Evertsen

Magnar Evertsen skal blant annet arbeide med reintallstilpasningen i Finnmark.

Foto: Privat

– Jeg forholder meg til vår informasjonsstrategi, og det er Landbruksdirektoratets direktør som skal svare på spørsmål, sier Magnar Evertsen når NRK spør hvor mange rein han eier.

42-åringen fra Kautokeino ble i sommer ansatt som ny reindriftsdirektør ved Landbruksdirektoratet. Han kommer fra stillingen som banksjef i Sparebank 1 Nord-Norges avdeling i Kautokeino. Evertsen har også vært ansatt i det som tidligere het statens reindriftsforvaltning.

Men det er bare du selv som kan svare på om hvor mange rein du eier?

– Jeg henviser deg til min sjef, svarer Magnar Evertsen.

Har reinmerke og fem rein

Den nye reindriftsdirektøren fikk registrert sitt merke 14. juli 2010 i reinbeitedistrikt 33 Spalca i Kautokeino.

Distriktet er et av mange i Vest Finnmark som er pålagt til å redusere reintallet.

– Magnar Evertsen eier tre simler og to kalver, forteller administrerende direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet til NRK.

Rolfsen som altså er sjefen til Evertsen, sier at den nye reindriftsdirektøren fikk reinmerket ved å søke om det på vanlig måte.

– Han fikk innvilget dette etter alminnelig søknadsbehandling med et vedtak, forteller han.

Ifølge reindriftsloven skal all rein være merket med eierens registrerte merke. Dette skjer ved at det snittes i reinkalvens ører med et kjennemerke (se faktaboks).

Jørn Rolfsen

Administrerende direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet sier Evertsen opplyste om reinmerket sitt før ansettelsen.

Foto: Statens Landbruksdirektorat

Normalt skal det ikke ta lang tid før en som er berettiget til å eie rein, får godkjent et merke. Noen har imidlertid ventet på avgjørelse i ti år.

Må slakte en tredjedel av flokken

Reindriftsstyret er et offentlig forvaltnings- og styringsorgan direkte under Landbruks- og matdepartemente. Det har gitt distriktet frist til 31. mars neste år med å redusere reintallet til 4300 dyr. 31. mars 2013 hadde Spalca 7140 dyr ifølge siste versjon av ressursregnskapet for reindriftsnæringen.

Distriktet må altså slakte omlag 2800 dyr for å nå det øvre fastsatte reintallet. Det formelle kravet er en reduksjon på 31,7 prosent, og alle reineierne må slakte like mye (forholdsmessig reduksjon) uavhengig hvor mange dyr de har fra før av.

Tilsynet av Evertsens fem rein har siidaandelshaveren i et av distriktets siidaer. Dette er den ansvarlige personen i en gruppe (siida) som driver sammen.

– De opplysningene jeg har tilsier at Evertsen minst vil ta sin andel av en eventuell reintallsreduksjon, sier administrerende direktør Jørn Rolfsen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Reinskilling

Mange reinbeitedistrikter må redusere store deler av reinflokkene innen 31. mars 2015.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– I rute med reduksjonen

Rolfsen sier han i dag har sjekket tallene i melding om reindrift (opplysninger reineiere hvert år må gi til myndighetene, journ.anm.).

– Magnar Evertsens siidaandel er i rute med planen om forholdsmessig reduksjon. Dermed er dette oppfylt og ikke noe problematisk, sier han.

Da den nye reindriftsdirektøren ble intervjuet av NRK tidligere i høst sa han dette:

– Reintallstilpasningen er for tiden den største utfordringen. Mitt ønske er å bidra til å finne en langsiktig løsning på denne utfordringen som gjør det lønnsomt for den enkelte reineier og reinbeitedistrikt å tilpasse reintallet til eget beitegrunnlag, sa Evertsen til NRK 29. september i år.

Øvre fastsatt reintall for hele Vest Finnmark er 77.850. Siste offisielle reintall er pr. 31. mars 2013, og det viser at det var 105.092 rein i vestfylket.

Oppnevner settedirektør

Administrerende direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet opplyser at det er foretatt en habilitsvurdering av Magnar Evertsen.

– I sakene hvor Evertsen blir inhabil har vi oppnevnt en settedirektør i direktoratet som går inn i hans sted. Vedkommende er også i direktoratets ledergruppe, sier han.

Rolfsen mener tilliten til den nye reindriftsdirektøren ikke svekkes på noen måte.

– Det å eie fem rein i et distrikt i en så stor landsdel kan neppe gi Evertsen yrkesforbud, sier han til NRK.

Ukjent for styrelederen

Lodve Solholm er leder i Reindriftsstyret og fylkesmann i Møre og Romdal. Han kjente ikke den nye direktørens nære forbindelse til et av reinbeitedistriktene.

Lodve Solholm

Fylkesmann i Møre og Romsdal, Lodve Solholm er leder i reindriftsstyret.

Foto: Gunnar Sandvik / NRK

– Dette var jeg personlig ikke klar over. Hvorvidt andre i styret er klar over dette tør jeg ikke å uttale meg om. Vi skal ha styremøte kommende tirsdag, og det blir Magnar Evertsen sitt første som reindriftsdirektør. Jeg regner med at han da vil orientere styret om dette, sier Solholm til NRK.

Styrelederen understreker at han har et godt inntrykk av Evertsen.

– Jeg oppfatter ham som en ryddig person, sier Solholm.

– Kan Magnar Evertsen arbeide med reintallstilpasningen og reduksjonskravene fra staten så lenge han selv har tilknytning til et distrikt som må redusere?

– Så lenge han spiller med åpne kort går det greit. Det skal ikke være et hinder for å jobbe i reindriftsforvaltningen hvis man har rein. Men skulle hans reinflokk i distriktet komme opp i diskusjonen så er han helt klart inhabil, svarer Lodve Solholm.

Lederen i reindriftsstyret forstår at det kan bli stilt spørsmål omkring den nye direktørens habilitet.

– Dette er noe vi må diskutere med Magnar Sivertsen, og ta det opp i reindriftsstyret, sier Solholm til NRK.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.