Hopp til innhold

Det ignorerte arktiske folk

Mikhail Pogodaev trengte ikke å gå på skolen når det var kaldere enn 65 kuldegrader. I dag prøver han å gjøre en forskjell for folket i Arktis.

Mikhail Pogodaev

Mikhail Pogodaev reiste som frivillig hjelpearbeider til Verdenskongressen for reindriftsfolk i Kautokeino i 2009. Han reiste hjem igjen som president.

Foto: Roger Manndal / NRK

Det er høyt under taket i festsalen i rødbanken i Tromsø. Og lysekronene som duver under den dekorerte himlingen ser tunge ut. Skulle de løsne fra taket de har hengt fra det siste hundre året, burde man ikke sittet under de.

En som likevel sitter under disse monumentale belysningsanordningene denne småkalde januardagen i Norden Paris, er Mikhail Pogodaev. Han er dog ikke alene, men han skiller seg ut fra den grådresskledde forsamlingen, der han sitter i sin røde drakt sydd under en annen himmel lenger øst.

– Jeg vokste opp i den lille landsbyen Topolinoe, i Jakutsk. Jeg husker fra barndommen og internatskolen, at om det var kaldere enn 65 minusgrader, så trengte vi ikke å gå til skolen. I dag vet jeg at de har satt grensen allerede ved 55 minusgrader. Tidene forandrer seg, og verden blir faktisk varmere, sier han.

Eventyret i nord…

Mikhail er i dag president for Association of World Reindeer Herders (WRH), og stillingen innebærer at han har hele verden som sin arbeidsplass. Nå er han i Tromsø på Arctic Frontiers. Selve konferansen avholdes på universitetet, men som en side-event har næringslivet samlet seg i Sparebankens festsal.

– Vi kan ikke sitte nede i Stavanger og fjernstyre dette olje-eventyret som nå utspiller seg i nord, derfor har vi opprettet et eget Tromsøkontor…”, sies det fra talerstolen i festsalen.

For det er visst i nord det skjer. Isen smelter, nye sjøveier åpnes. Områder som tidligere har vært utilgjengelig for utvinning av olje, gass og mineraler; har gradvis tint frem i et stadig mer gjestmildt arktisk landskap.

Arbeidsløse og fattige

Fra Arctic Frontiers talerstol, tales det om alle de nye mulighetene Arktis har holdt skjult i sitt iskalde grep frem til i dag, og det vises til stadig mer avansert teknologi for å høste av dette området.

Det snakkes dog ikke like mye om de menneskene som allerede har høstet av dette området i årtusener.

– Reindriftsutøvere forsvinner fra jordens overflate, vi ser det i mange av de forskjellige områdene som vi besøker i Arktis. Tungindustrien kommer inn og overtar beiteområder, uten å bry seg det minste om de folkene som lever med sine rein der, sier Mikhail Pogodaev.

– Disse reineierne mister først sitt levebrød, så mister de livet. De tvinges vekk fra de små landsbyene på tundraen, og forsvinner inn i de store byene. De mister sitt språk, sin kultur, og sin identitet. De sitter arbeidsløse og fattige igjen, mange med rusproblemer, og selvmordstallene er høye.

Det ignorerte arktiske folk

Mikhail forteller at ignoransen for det arktiske folk, er felles for alle områdene han besøker på sine reiser. Og det er den ignoransen han og WRH jobber mot.

– Det er ikke så rart at folk i Arktis blir ignorert, for mange vet ikke engang hvem vi er. Og hvordan kan man respektere noen man ikke kjenner? Vi i WRH jobber mye med å skape en forståelse for hvem vi er og hva vi gjør hos alle som nå har satt sin kurs mot Arktis.

Mikhail Pogodaev på konferanse

Næringslivstopper og Mikhail samlet i Festsalen i 'rødbanken' i Tromsø, temaet er eventyret som nå begynner i nord.

Foto: Roger Manndal / NRK

Lobbyisten

Arctic Frontiers er en god arena for dette. Om det arktiske folk ikke slipper så mye til selve hovedtalerstolen, så er lobbyeringen minst like viktig.

Mikhail løper fra møter til møter, og utveksler visittkort i et rasende tempo.

Aller helst skulle han vært og gjetet reinsdyrene han eier sammen med familien i Verkhoyansky-distriktet i Jaktutsk. Men verden ville det annerledes for Mikhail.

Fra landsbyen Topolinoe dro han innom universitetet og tok en doktorgrad i økonomi før han slo seg ned i St. Petersburg, hvor han i dag bor med sin kone og to små sønner. Derfra styrer han i dag WRH.

Lykken er hjemme

Og veien er lang hver gang han skal reise hjem til flokken.

– Det blir dessverre ikke så ofte. Fra St. Petersburg må jeg først fly i 6 timer, så venter to dager i bil, og den siste biten av reisen forgår med reinsdyr. Så et besøk hjemme er ikke gjort på en oval weekend, sier han.

– Jeg skulle ønske jeg kunne bo der, jeg er nok lykkeligere der hjemme. Men mine plikter og mitt virke gjør det umulig. Jeg er nødt til å reise rundt i verden og forsøke å gjøre livet lettere for alle reindriftsutøvere. Forhåpentligvis kan jeg gjøre en forskjell, sier Mikhail Pogodaev før han hopper inn i en taxi med kurs for universitetet og nye møter.

Mikhail Pogodaev snakker med media

Arctic Frontiers er en viktig møteplass for WRH og Mikhail, og å stille opp for media er en del av jobben.

Foto: Roger Manndal / NRK

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse