Hopp til innhold

Charlotte (22) ble lei stygge kommentarer – sydde en «netthetskofte»

– Jeg vil vise alle de som holder på med samehets, at vet du hva; sorry ass, men f*** dere, jeg orker ikke det her mer, sier Charlotte Solli Larsen.

Netthetskofte

«Netthetskofta» designet av Charlotte Solli Larsen.

Foto: Privat / NRK

Kofteideen startet for to uker siden da det i følge Larsen dukket opp ekstra mye netthets i kommentarfeltene.

– Det er min måte å vise at vi samer er sterkere enn de tror, og at netthetsere ikke kan trekke oss ned, sier 22-åringen fra Bjerkvik i Nordland.

Charlotte Solli Larsen

Charlotte Solli Larsen håper at samene greier å stå mot det netthatet, og være stolt av det de er.

Foto: Privat / NRK

Vanligvis viser en kofte hvor i Sápmi personen er ifra. Men «netthetskofta» har også en annen symbolikk.

– Nedre del av kofta skal vise all hatet som kommer fra kommentarene. Øvre del viser at jeg ennå er stolt av å være same, forteller hun.

Netthetskofte

LEI: Kommentarer som: «Samer er 1,50 og lukter bål» er Charlotte lei av. Det har hun hørt mye av i det siste.

Foto: Privat / NRK

Saman er som måsa, skriker skal ha

Netthetskommentar som er sydd på kofta

Stort problem

Netthat er et stort problem, mener Seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Taran Knudstad.

Taran Knudstad

Seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet Taran Knudstad.

Foto: Pressebilde / NRK

– Blant annet er det et demokratisk problem, for vi vet at innen grupper som er særlig utsatt for hatefulle ytringer, er det mange som trekker seg, eller kvier seg for å delta i den offentlige debatten.

I politiets innbyggerundersøkelse i fjor svarte 81 prosent av dem som hadde blitt utsatt for nettrakassering at de ikke anmeldte saken.

Du er same og kvinnfolk, kor i helvete kommer respekten i bildet

NETTHETSKOMMENTAR SOM ER I KOFTA

Positive reaksjoner

Charlotte Solli Larsen har heller ikke vurdert å anmelde, men tar oppgjør med hetsere på en annen måte.

– Jeg tar heller kontakt og snakker med dem personlig, som oftest er ikke mobberne så tøffe som de skal ha det til når du kontakter dem, sier hun.

Made in Sápmi

Sitat på kofta for å vise at hun er en stolt same

Charlotte håper «netthetskofta» gjør at det blir større aksept for samene.

– Mange samer tar seg nær av kommentarene, og tør ikke gå med kofta med samme stolthet når andre drar de ned. Det blir feil, sier hun.

Til daglig jobber hun som bartender i Narvik. Og i helgen da hun dro ut på byen, tok hun på seg kofta.

Netthetskofte

BYEN: Solli Larsen har brukt kofta i byen i helgen. Charlottes kofte viser at familien er fra Jukkasjärvi på svensk side av Sápmi.

Foto: Privat / NRK

– Reaksjonene var positive. Selvfølgelig er det alltid noen som sier noe negativt, men de fleste mente det var kult.

Inntil videre skal kofta henge i skapet til det dukker opp en passelig anledning til å bruke den igjen.

Sápmi Power

Sitat på kofta for å vise at hun er en stolt same

Korte nyheter

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset