Hopp til innhold

Bønder laget trafikkaos i Tana

Onsdag morgen demonstrerte sinte bønder ved Tana bru i protest mot landbruksoppgjøret.

Eilif Aslaksen, Elvi Rosita Norvang

Bøndene kjørte sakte med traktorene sine ved Tana bru. De stanset ikke trafikken, men kjørte sakte fram og tilbake slik at trafikken gikk i sneglefart. Tilsammen ti traktorer laget trafikktrøbbel.

En av bøndene som reagerer kraftig på tilbudet landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) kom med i tirsdag, er Markus Heiberg (30).

– Dette betyr i korthet at de tar fra oss i Finnmark, og gir til de store bøndene sørpå slik at de kan bli enda større, sier Heiberg.

Artikkelen fortsetter under bildet)

Markus Heiberg

Markus Heiberg er redd for at 200 arbeidsplasser knyttet til jordbruket i Tana forsvinner hvis landbruksministerens tilbud til bøndene får gjennomslag.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Mange må kanskje slutte

Heiberg sier dette er så ille at mange bønder i nord kanskje må slutte, og det betyr igjen at mange arbeidsplasser forsvinner. Selv har han fått støtte til nytt fjøs fra Sametinget. Denne støtten fikk ham til å fortsette.

Hvorfor stopper dere trafikken?

– Vi stanser ingen, vi bare beveger oss veldig sakte. Folk blir stort sett ikke sinte, de fleste skjønner at dette er alvorlig for oss, så de fløyter og viser tommelen opp, sier Heiberg.

Da han var bare 18 år overtok han bestefarens gård i Tana, og den gangen visste han ikke hva han gikk til. Da hadde han gått to år på landbruksskolen i Tana, og så med stor optimisme på å drive sin egen gård.

Berget seg såvidt i 2011

I 2011 trodde Heiberg at det var kroken på døra på grunn av avslag på søknaden om støtte til bygging av nytt fjøs til ti millioner kroner, men det ordnet seg. Nå går han usikre tider i møte igjen.

Tana-bøndene mener at de fikk et tilbud fra ministeren som viser at distriktsjordbruket i Norge vil bli utradert. Distriktene er allerede i en sårbar situasjon.

De er redde for at unge ikke starter opp med landbruk hvis dette blir det endelige resultatet.

Tana kommune i Finnmark er den nest største jordbrukskommunen i Finnmark, nest etter Alta. Rundt 200 arbeidsplasser er tilknyttet landbruket.

Tilbudet inneholder ikke noe om arktisk landbruk og de spesielle forholdene for bønder i nord.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bondeaksjon i Tana

Misfornøyde Tanabønder viste sin misnøye mot landbruksoppgjøret.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametinget skuffet

Sametinget er svært skuffet. Dette er motsatt av det Sametinget mener. Rådsmedlem Silje Karine Muotka med spesielt ansvar for jordbruk, liker ikke det landbruksministeren legger opp til.

– Støtten som Sametinget disponerer foreslås fjernet, den var på rundt fire millioner kroner i 2013, men vi brukte mye mer, forteller Muotka.

I statens tilbud til jordbruksforhandlingene foreslås det å kutte overføringene til Sametinget med fire millioner kroner. Sametingsråd Silje Karine Muotka frykter et slikt kutt kan få store konsekvenser for jordbruket i samiske områder.

– Et kutt på fire millioner vil få store konsekvenser for Sametingets innsats mot det samiske jordbruket, sier en skuffet sametingsråd Silje Karine Muotka.

Sametinget var kommet godt i gang med å ruste opp driftsbygningene, og Muotka frykter dette arbeidet vil stoppe opp om det foreslåtte kuttet gjennomføres.

Hun understreker videre at statens tilbud ikke er i samsvar med den gjeldende nordområdepolitikken.

– I tillegg til kutt i bevilgninger til Sametinget foreslår staten også kutt i satsningen på arktisk landbruk. Det vil få negative konsekvenser for jordbruk i samiske områder. Nedprioritering av arktisk landbruk vil heller ikke være i samsvar med den vedtatte nordområdepolitikken, sier Muotka.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK