– Språkmotstanden handler om noe annet

I boka «Språkleg toleranse i Noreg-Norge, for faen!» diskuterer Øystein Vangsnes om nordmenn egentlig er så språktolerante som vi liker å tro.

Boka som er delt inn i ti frittstående tekster, behandler blant annet hvorfor det synlige samiske språket i Nord-Norge, blant annet i form av veiskilt, møter så sterk folkelig motstand.

Som et utgangspunkt har han sett på hvordan situasjonen utviklet seg i Tromsø da kommunen søkte om å bli innlemmet i samisk språkforvaltningsområde . Under valgkampen ble motstanden mot samiske skilt en stor sak, som også resulterte i samehets .

– I boka tar jeg for meg de faktiske hendelsene som skjedde, men også om de mange reaksjonene som kom i kjølvannet av dette. Det var veldig mange negative utsagn om det samiske, sier Vangsnes.

• Les også: Vil ha Tromsø før Romssa
• Les også: – Tromsø er ingen sameby
• Les også: Ønsker skilt på tre språk i Tromsø

– Handler om noe annet enn språk

Øystein Vangsnes er fra Sogn, men jobber i dag som språkforsker ved Universitetet i Tromsø. Han har i en årrekke engasjert seg i spørsmål som omhandler språklig toleranse og mangfold, og har skrevet flere bøker om språk .

– Den intoleransen når det gjelder det samiske, handler om mer enn bare språket. Det handler om andre ting enn språket, det handler om en intoleranse mot den samiske befolkningen som fremdeles finnes i byen og som enkelte mener er viktig å jobbe imot, sier han.

• Les også: Samiske skilt provoserer
• Les også: Lokalhistoriker: – Ikke det samiske skiltet i seg selv som skremmer

I boka «Språkleg toleranse i Noreg-Norge, for faen!» skriver språkforskeren også om hvorfor så mange kommer med negative og til dels hatske utspill mot nynorsk og hvorfor folk blir så sint når minoritetsspråklige barn skal få tilbud om morsmålsopplæring i norsk skole.

I går ble boka lansert på Universitetet i Tromsø, og forfatteren håper at mange vil lese den. Samtidig er han redd for at de som virkelig hadde trengt å lese boka, de som er imot et språklig mangfold, ikke kommer til å lese den.

– Jeg håper at boka gir noen nye perspektiver. Man må prøve å nå ut til så mange som mulig, og så får man håpe at den bidrar positivt til en generell endring.