Hopp til innhold

Kystaksjonen skal bli en medlemsorganisasjon

Det har vær stille om Kystaksjonen den senere tida. Men nå skal det igjen blåses liv i organisasjonen, og styret planlegger en storstilt vervekampanje, forteller leder Trond Einar Olaussen.

Trond Einar Olaussen

– Vi er i fullgang med å forberede en vervekampanje. Målet er minst like stor oppslutning som under vinterens demonstrasjoner på Løvebakken utenfor Stortinget, forteller leder Trond Einar Olaussen.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Målet er fortsatt det samme som før, nemlig å mobilisere krefter mot dagens fiskeripolitikk som etter Folkeaksjonens mening tapper ressurser ut fra Nord-Norge.

– Vi kan ikke gi opp kampen mot denne voldsomme privatiseringen av fiskeressursene, forklarer Olaussen.

Skrekkscenariet er at de samfunn som i dag er avhengig av fiskeressursene for sysselsetting og bosetting vil være fri for rettigheter i fremtiden.

– I førerhuset sitter den kapitalsterke industrien. Det er de som setter dagsorden i norsk politikk. Men de klarer ikke å se nyansene langs kysten. Slik kan vi ikke lenger ha det. Kystbefolkningens interesser må stå mer i sentrum. Derfor må vi ha en sterk organisasjon, mener Olaussen.

I den nærmeste tida vil Kystaksjonen ha en annonsekampanje for å rekruttere medlemmer. Årskontingenten er satt til 200 kroner. I januar neste år blir det avholdet et ordinært årsmøte.

Vil bygge opp en egen administrasjon

Hittil har noen få personer ledet kystaksjonen på fritida.

Beaska Niillas i Kystopprøret

Får støtte også fra innlandet: Nils Anders Rasmus fra Karasjok mener at Kystaksjonen kjemper for en god sak. Medlemskontingenten betaler jeg med glede, svarer Rasmus som her står sammen med Beaska Niillas under vinterens demonstrasjoner utenfor Stortinget.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Dette blir for vanskelig i lengda. I utgangspunktet har vi alle krevende fulltidsjobber ved siden av som også må skjøttes.

Målsetting er å gjøre Kystaksjonen til en mer profesjonell og robust interesseorganisasjon for folk langs hele kysten, først og fremst i Nord-Norge.

Drømmen er å ha så bra økonomi at de kan bygge opp en egen administrasjon med egne ansatte på sikt.

Stille før stormen

Etter at Kystaksjonen demonstrerte på Løvebakken utenfor Stortinget , har røstene stilnet mer og mer, innrømmer Olaussen. Målsettingen har vært å skjerpe leveringsforpliktelsene slik at fisken kan komme landsdelen mer til gode.

Men ikke alt har gått i Kystaksjonens favør. Nå ønsker de å komme på banen igjen.

– Det er mange som har henvendt seg til oss om dette. Målet er å forme en fiskeripolitikk som gagner kysten, forklarer Olaussen.

Han tør ikke spå antall medlemmer i tida fremover.

– Potensialet er bra. Men det er formålet som er det viktigste, nemlig å sikre at folk her fortsatt skal kunne livnære seg av fisket. Da kan vi ikke lenger ha en fiskeripolitikk som fører fiskeressursene ut av landsdelen til fordel for noen få storkapitalister.

Ingen ny fiskeriorganisasjon

Det er full enighet i styret om denne målsettingen.

– At vi nå blir en medlemsorganisasjon, utelukker ikke andre å støtte opp om vårt arbeid, forklarer styremedlem Beaska Niillas fra Tana.

– Betyr dette at Kystaksjonen nå skal bli en ny fiskeriorganisasjon?

– Nei den rollen får de etablerte fiskeriorganisasjonene ta seg av. Hovedfokuset vårt er fortsatt innskjerping av leveringsforpliktelsene. Fisk som finnes langs kysten i Nord-Norge, er avgjørende for å opprettholde bosettingen i landsdelen, forklarer Beaska Niillas.

Han er sjøl fisker. Nylig ble han også valgt som ny styreleder i Norske Samers Riksforbund (NSR).

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.