Hopp til innhold

Ble hedret med en spesiell gave

NRL-landsmøte: Jusprofessor Kirsti Strøm Bull satt med tørevåte øyne mens kunstneren malte hedersbildet til henne på vegne av Norske Reindriftsssamers Landsforbund (NRL).

NRL hadde leid inn kunstner og paintjamartist Vegard Bakke Larsen til å male et bilde til professor Kirsti Strøm Bull som takk for hennes innsats for reindriftsnæringen.

Landsmøtet hedret jusprofessor Kirsti Strøm Bull for hennes innsats for styrking av rettsstillinga til reindriftssamene.

Det var en helt spesiell gave som ble overrekt. For anledningen hadde NRL nemlig leid inn kunstneren og paintjamartisten Vegard Bakke Larsen.

Artikkelen fortsetter etter bildet:

Jussprofessor Kirsti Strøm Bull ble hedret med en helt spesiell gave på NRL-landsmøtet.

Bildet av en rein ute i naturen ble malt på rekordtid. Kunstneren begynte med et blankt lerret.

– Kjære Kirsti. Det vi nå skal se, kan nesten sammenlignes med ditt arbeid for reindriftsfeltet hvor du omtrent startet med et blankt lerret, og som litt etter litt blir oppfylt med innhold som til slutt danner et helhetlig bilde, sa lederen i NRL, Ellinor Marit Jåma, i sin hedringstale.

Og Jåma fortsatte:

– Jeg håper at resultatet av dette innslaget vi gjør, vil gi deg varig påminnelse om den takknemligheten vi føler over den jobben som du har gjort for oss.

Tårevåte øyne kunne tyde på at dette var en gave som Kirsti Strøm Bull åpenbart satte stor pris.

Jussen som instrument

Ellinor Marita Jåma

Kjære Kirsti Strøm Bull, reindrifta har så uendelig mye å takke deg for, sa lederen i NRL, Ellinor Marita Jåma, fra talerstolen.

Foto: Piera Balto / NRK

Kirsti Strøm Bull er jurist og professor ved Universitetet i Oslo. Den 27. april fylte hun 70 år.

NRL synes at det arbeidet Strøm Bull har gjort for reindrifta, er så viktig at de ikke kan la dette gå ubemerket.

– Som jurist så du ganske tidlig at jussen som et instrument for å skaffe seg makt og innflytelse, hadde gått hardt utover samekulturen generelt og reindrifta spesielt.

– Du så at rettsvesenets sin håndtering av reindriftssaka var i ferd med å sette hele den samiske kulturen på spill, sa lederen i NRL.

Unik kompetanse

Jusprofessoren er født og oppvokst i en del av landet hvor reindrifta er ukjent. At hun likevel så raskt klarte å skaffe innsikt i næringa, gjør hennes innsats ekstra stor, mener landsmøtet i NRL.

– Du maktet å se reindrifta fra næringas eget ståsted, og ikke motsatt. Dette har gitt din forskning sterk legitimitet i reindrifta, sa NRL-lederen.

Hun understreket at Strøm Bulls arbeid ikke bare har vært viktig for reindriftas rettigheter, men også for andre forståelse av reindrifta.

– Gjennom praktisk deltakelse i reindrifta har du skaffet deg unik kompetanse som du kunne sette i en juridisk kontekst og argumentert for.

– Og det er kanskje nettopp derfor at du er blitt så respektert i det samiske samfunnet. Og det er kanskje nettopp derfor at våres myndigheter ikke har kunnet oversett din forskning.

– Viktige spor lagt for all fremtid

NRL-lederen mener at jusprofessoren har bidratt til at det rettslige grunnlaget for reindriftas bruk av arealer har utviklet seg til beste for reindrifta.

– Jeg vil gå så langt å si at det er takket være deg at norsk rett i dag anerkjenner at næringa har sitt selvstendige rettsgrunnlag uavhengig av loven, basert på den bruk som har vært utøvd fra gammel tid, sa NRL-lederen.

Hun mener at dette er spor som lagt for all fremtid og som vil danne et viktig fundament for videreutvikling av reindriftsretten.

– Vi har så mye takke deg for Kirsti, og ingen betaling er nok. Derfor har vi fundert på hva vi kunne gjøre for å hedre deg. Og vi kom frem til at et kunstnerisk presentasjon og en kunstnerisk gave laget av Vegard Bakke Larsen ville passe bra, sa NRL-leder Ellionor Marita Jåma i sin hedringstale.

Korte nyheter

  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.