Hopp til innhold

Biskopen vil styrke sørsamisk språk

– Ta det sørsamiske språket og kulturen på alvor, sier Tor Singsaas, Nidaros biskop på bispevisitasen i Snåsa.

Bispevisitas i Samiskmenighet

Biskop i Nidaros Tor Singsaas sammen med leder Sigfred Jåma i Samiskmenighet. Her utenfor gammen på Sansehagen i Snåsa.

Foto: Ristin Persson / NRK

Biskop Tor Singsaas besøkte idag Snåsa og Samisk menighet i sørsamisk område på bispevisitas. Dette var det andre besøket av tre i Samisk menighet og dagens tema var Helse og gjestfrihet.

Tidligere visitas var i sommer på Røros der temaet var reindrift og synlighet. Avsluttende visitas i Hattfjelldal er neste vår, der temaet blir oppvekst og undervisning.

Styrke det sørsamiske språket

Biskop Tor Singsaas synes det er særdeles viktig å besøke ulike steder i sørsamisk område da Saemien Åålmege er en egen fast menighet fra Saltfjellet i nord till Elgå i sør.

– Dette er nok det sterkeste for meg, møtet med språket og hvor sårbart det sørsamiske språket er. Hvor viktigt det er for meg, og oss, å styrke språket sånn at det blir et levende språk, sier Singsaas.

Biskop i Nidaros Tor Singsaas

Biskop i Nidaros Tor Singsaas.

Foto: Ristin Persson / NRK

Sørsamisk språk finnes på Unescos liste over truede språk i verden.

Sørsamisk språk skal høres i Nidaros bispedøme

Biskop Tor Singsaas vil at språket skal være hørlig og brukes i alle gudstjenestene i bispedømet.

–Vi har et ønske at alle prester bruker enten nåden hilsen eller velsignelsen på sørsamisk i alle gudstjenestene i bispedømet, sier biskop Singsaas.

Biskopen kritiserer regjeringen

Biskop Tor Singsaas synes det er provoserende at det er samisk språk og kultur som rammes av neste års statsbudsjett.

– Jeg er en av de som virkelig gir et utrykk av bekymring, bevilgninger for språk og kultur svekkes i budsjettet, det er uakseptabelt, sier Tor Singsaas.

Ikke i mål med verken språk eller kultur

Leder for Saemien Åålmege/ Samisk menighet, Sigfred Hilmar Jåma er gledelig overrasket over biskopens reaksjoner på bispevisitasen.

– Det er gledelig at biskopen kommer på visitas til Samisk menighet i sørsamisk område. Å lytte på hvordan vår situasjon ser ut idag. Det viser att det sørsamiske samfunnet er viktigt å bevare sier Jåma.

Sigfred Jåma

Sigfred Jåma, leder i Samiskmenighet i sørsamiskområde.

Foto: Ristin Persson / NRK

Sigfred Jåma blir fortsatt preget av barndommen over hvordan han selv ble behandlet. Han mener at det fortsatt er mye arbeid som må til, for at språk og kultur skal bevares. Der har også de samiske kommunene en viktig oppgave mener han.

– Nå spør alle om jeg kan samisk. Snakk samisk da får jeg høre. Da jeg var barn fikk jeg ikke snakke samisk på skolen, presten på blant annet søndagsskolen forbydde meg å snakke samisk, jeg måtte lære norsk. Det sitter dypt i hjerteroten, så jeg vil ikke si høyt, hva jag synes om dette, avslutter Jåma.

Bispevisitasen ble avsluttet med åpent møte om helse på Snåsa hotell og til slutt gudstjeneste i Snåsa kirke med utdelning av Mijjien Gærhkoegærja/ Vår kirkebok for barn mellom 4-10 år.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK