Hopp til innhold

Billedboksuksess utgis også på sørsamisk

Den sørsamiske versjonen av den populære billedboka Gruffalo lanseres med eventyrstund fredag 31. oktober. – Vi ser frem til denne dagen, sier rådgiver Morten Olsen Haugen ved fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag.

Gruffalo barnebøker

Boka «Gruffalo» skal bli hetende «Gruffele» på sørsamisk. – Dersom det gis nye bevilgninger, er også boka «Lille Gruffalo» høyt på ønskelista.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Sørsamiske barn har lite lesestoff på sitt eget morsmål. Derfor er enhver ny bokutgivelse en stor hendelse, spesielt for for barna, forteller rådgiveren.

Morten Olsen Haugen

– Det er viktig å vitalisere sørsamisk språk, mener rådgiver Morten Olsen Haugen ved fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag.

Foto: barnasforfatterleksikon

Boklanseringa skjer på den sørsamiske skolen, Åarjel-saemiej skuvle, på Snåsa. Sametingsråd Thomas Åhren, fylkesråd Terje Sørvik og varaordfører Ragnheid Ona-Hauffen fra Snåsa deltar på lanseringen.

Internasjonal barneboksuksess

Det søte, skumle monsteret Gruffalo er en internasjonal barneboksuksess.

Siden starten i 1999 har den blitt oversatt til mer enn 50 språk. Når den nå utgis på sørsamisk er det et signal om en ny innfallsvinkel til sørsamisk barnelitteratur.

«Gruffalo», eller «Gruffele» som den blir hetende på sørsamisk, handler om musa som prøver å bløffe seg unna rovdyrangrep ved å skremme dem med et oppdiktet monster. Alle blir overrasket når det viser seg at det fæle monsteret virkelig finnes.

Forfatteren Julia Donaldson og tegneren Axel Scheffler har siden fulgt opp suksessen med boka om Gruffalos barn, og flere pekebøker og aktivitetsbøker.

«Gruffele» utgis på sørsamisk i samarbeid mellom det sørsamiske språk- og kompetansesenteret Gïelem Nastedh på Snåsa og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Boka er oversatt av Ellen Bull Jonassen.

Unik satsning

Flere oversettelser er underveis.

– Dersom fredagens boklansering blir tatt godt imot av barna, kan det bli aktuelt å oversette flere bøker av den populære billedboksereien Gruffalo. Men også andre bøker er aktuelle, forteller Morten Olsen Haugen.

Gïelem Nastedh og fylkesbiblioteket arbeider ut fra tesen at samiske barn har rett til bøker på sitt språk om alle mulige emner de er interessert i: fotballtrening, sjørøvere, traktorer og prinsesser.

Vanligvis gis det mellom to og fire barnebøker på sørsamisk hvert år.

– Dette er sørgelig lite, så alle nye bøker er kjærkomne i arbeidet med å vitalisere språket, sier rådgiveren ved fylkesbiblioteket.

Den minste språkgruppa

Sørsamisk er det minste av de tre samiske språkene i Norge. Det finnes ikke statistikk over nøyaktig hvor mange sørsamisktalende som finnes, men tall fra grunnskolen kan være en pekepinn: i 2012 var det 1933 grunnskoleelever som fikk undervisning i nordsamisk, 98 som lærte lulesamisk og 95 som lærte sørsamisk.

Det tradisjonelle sørsamiske området strekker seg fra Rana til Elgå.

Fylkesbiblioteket har også tilbudt det lulesamiske senteret Árran bistand til å utgi flere bøker på lulesamisk.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.