Hopp til innhold

Beaivváš nominert til Heddaprisen

Med det maya-samiske stykket «Vidas Extremas» er Beaivváš samiske nasjonalteater nominert til Heddaprisen 2016 i kategorien beste forestilling.

Vidas Extremas

«Vidas Extremas» er nominert til Hedda-prisen i kategorien beste forestilling.

Foto: Aslak Mikal Mienna

Rolf Degerlund

Teatersjef Rolf Degerlund.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

Forestillingen bygger på tekster av fire forskjellige forfattere fra Guatemala/Norge/Sápmi og det hele i regi av Jon Tombre.

Teatersjefen i Beaivváš, Rolf Degerlund, er stolt over nominasjonen og er optimistisk med tanke på vinnersjanser.

– Teaterforestillingen kan gå så langt som å bli selve vinneren, rett og slett fordi forestillingen er både god, modig, viktig og aktuell og den er et snitt på vår tid i verden, uttaler Degerlund.

Prisen vil bli delt ut den 12. juni på Nationaltheatret i Oslo.

«Vidas Extremas»

Forestillingen bygger på tekster av fire forskjellige forfattere fra Sápmi, Guatemala og Argentina, satt sammen av forestillingens instruktør, Jon Tombre.

Fem av de åtte i ensemblet er dyktige hip-hopere, rappere, beatboxere, artister, skuespillere fra Guatemala, mens de tre øvrige er fra Norge/Sápmi, med blant annet rapperen Nils Rune «Slincraze» Utsi og to av teatrets egne skuespillere, Mary Sarre og Iŋgor Ántte Áilu Gaup.

Forestillingen bygger på 17 tablåer, dikt, satt sammen til en unik forestilling, som blant annet bruker fem forskjellige språk, samisk, norsk, spansk og to mayaspråk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«Vidas Extremas»

«Vidas Extremas» er en fartsfyllt forestilling med med blant annet breakdance, rapmusikk og mye som skjer på scenen hele tiden.

Foto: Aslak Mikal Mienna / Beaivváš

Urpremieren var i Oslo den 6. februar i år, og etter Oslo-oppholdet reiste forestillingen på en omfattende turné i nord,

Det er en samarbeidsproduksjon av Beaivváš samiske nasjonalteater og Hætta Productions bestående av Christina Hætta og Nicolai López, i samarbeid med gruppene Sotz’il og Guatemaya, begge fra Guatemala.

Beaivváš sin Hedda-historikk

Teatret fikk i 2000 Heddaprisen for beste scenografi og kostyme, med forestillingen «Vølunds saga».

Teatret har senere blitt nominert, men det har kun blitt med nominasjoner.

Beaivváš har tidligere aldri blitt nominert i kategorien «årets forestilling».

Heddaprisen kan deles ut av juryen i elleve kategorier:

Beste kvinnelige skuespiller
Beste mannlige skuespiller
Beste kvinnelige medspiller
Beste mannlige medspiller
Beste regi
Årets forestilling
Årets barne/ungdomsforestilling
Beste scenografi/kostymedesign
Beste audiovisuell design
Beste scenetekst
Særlig kunstnerisk innsats

I tillegg kan Heddakomiteen dele ut en Ærespris.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK