Hopp til innhold

Band med downs syndrom og autisme i Eurovision Song Contest

Både Den norske grand prixklubben og Norges handikapforbund hyller Finland for sin toleranse.

Pertti Kurikan Nimipäivät

Punk-gruppa Pertti Kurikan Nimipäivät vant det finske folks hjerte med sangen «Aina mun pitää» (Alltid må jeg).

Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi

Morten Thomassen

President Morten Thomassen.

Foto: Christian Wiik Gjerde / NRK

– Jeg synes det er kjempeflott. Ei dame med skjegg vant Eurovision Song Contest i fjor, og det finske bandet er tydligvis folk som liker å underholde og gi av seg selv. Så hvorfor ikke? Jeg synes det er flott at de vant folkets hjerter i Finland, sier president Morten Thomassen i Den norske grand prixklubben.

Den finske finalen i «Uuden musiikin kilpailu - UMK» (konkurranse for ny musikk) gikk av stabelen lørdag kveld. Dette er det samme som vi i Norge kaller for Melodi Grand Prix.

Der vant punk-gruppa «Pertti Kurikan Nimipäivät» overlegent med sangen «Aina mun pitään» (Alltid må jeg), og skal representere Finland i årets Eurovision Song Contest.

Flere av medlemmene i Pertti Kurikan Nimipäivät har downs syndrom (ekstern lenke) eller er autister (ekstern lenke).

– Det å være annerledes var også litt av budskapet Conchita Wurst i fjor; la oss få være annerledes. Vi er mennesker innerst inne, og årets bidrag fra Finland er en fin oppfølging av det Conchita Wurst sto for i fjor, sier Thomassen.

Arne Lein, forbundsleder Norges Handicapforbund

Forbundsleder Arne Lein.

Foto: Ivar Kvistum / Handikapnytt

– I handikapforbundet er vi opptatt av at funksjonshemmede skal få delta i samfunnet på linje med andre. Det at denne gruppen har valgt å gå sammen, delta i den nasjonale Grand Prix og vinner den er hyggelig, uttaler forbundsleder Arne Lein i Norges handikapforbund.

– «Normaliserer» synet på funksjonshemmede

Pertti Kurikan Nimipäivät er et kjent band i Finland. 4. mai 2012 var det premiere på filmen «The Punk Syndrome», regissert av Jukka Kärkkäinen av J-P Passi.

Filmen viser hvordan medlemmene i Pertti Kurikan Nimipäivät lærer seg å spille, synge og opptre, samtidig som de lever med utfordringene autisme og downs syndrom gir dem.

– Fjernsynet er et sterkt medium. Det at funksjonshemmede deltar i de arenaene der alle andre deltar, er med på å «normalisere» synet på funksjonshemmede, sier Arne Lein.

Morten Thomassen og Conchita Wurst

Morten Thomassen med fjorårets vinner av Eurovision Song Contest, Conchita Wurst.

Foto: Privat

Presidenten i Den norske grand prixklubben tror at årets Eurovision Song Contest kan bli særdeles interessant.

– I neste uke er det kanskje en same som vinner i Sverige, og da kan det bli skikkelig gøy, sier Morten Thomassen.

Han sikter til neste helgs finale i svenske Melodifestivalen, der joikeren Jon Henrik Fjällgren er en av deltagerne.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK