Hopp til innhold

Balto nasjonalhelt i USA

Hunden Balto ble nasjonalhelt i USA og er hedret med egen statue i Central Park i New York, som folk valfarter til.

Familien Emrich

Alecia Emrich fra Maine i USA forteller at sønnen gråt i tre dager da han så filmen om Balto, og derfor ville hun vise sønnene statuen av Balto i Central Park i New York.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Hunden Balto ble en stor helt og Hollywoodstjerne da han brakte fram medisin og reddet menneskene i byen Nome, Alaska, fra å dø under en epidemi vinteren 1925.

Les flere nyheter fra NRK Sápmi

Balto-statue i New York

Hunden Balto ble en stor helt og Hollywoodstjerne da han brakte fram medisin og reddet menneskene i byen Nome, Alaska, fra å dø under en epidemi vinteren 1925.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

Både eieren og hundekjøreren var fra Nord-Troms, nemlig Gunnar Kaasen fra Burfjord og Leonard Seppola fra Skjervøy.

Dessuten er Balto oppkalt etter Samuel Balto fra Karasjok, som gikk med Fridtjof Nansen over Grønland.

I USA er historien om Balto godt kjent og statuen som er i Central Park i New York ser ut til å være veldig populær. Mens NRK Sápmi er der stopper det hele tiden folk som tar bilder av statuen, og det kommer folk dit som virkelig har lett etter statuen i parken.

Gråt i tre dager

En av de som fotograferer ivrig er Alecia Emrich fra Maine i nordøst-USA. Hun har to av sønnene sine med seg, Garrett (15) og Dean (12). De står og prater om Balto.

Balto filmplakat

Steven Spielberg har laget en animasjonsfilm om hunden Balto.

Foto: Film Poster / Walt Disney

– Jeg ville vise statuen til min sønn Garrett. Da han var liten så ble det laget en animasjonsfilm om hunden Balto. I begynnelsen av filmen er det en gammel dame som forteller sine barnebarn om hunden Balto som reddet en jente som het Rosie i Nome i Alaska. Rosie ble syk, og Balto var lederhunden i hundespannet som klarte å bringe medisin til Nome og reddet jenta. I slutten av filmen kaller barnebarnet bestemora Rosie, og da kommer det fram at det er sin egen historie hun forteller til barnebarnet sitt. Hun var den lille jenta som ble reddet. Da jeg viste min sønn Garrett denne filmen gråt han i tre dager, fordi han er en veldig følsom gutt, forteller Alecia Emrich gråtende.

Alecia Emrich og sønnene så animasjonsfilmen om Balto da guttene var små.

– Vi var så begeistret over filmen, jeg trodde at Balto bare var en tegneseriefigur, men etter at vi så filmen fant vi ut at filmen er basert på en sann historie og at det finnes en statue av Balto.

Selv om det er lenge siden familien så filmen om Balto, så er det likevel første gang de ser statuen.

– Vi bodde i Connecticut da guttene vokste opp. Etterhvert flyttet vi til Maine, og jeg fikk aldri sjansen til å vise sønnene mine statuen av Balto.

Tatt fri fra jobben for å se Balto

Emrich forteller at hun bestemte seg for at nå måtte de få sett statuen av Balto.

– Jeg tok meg fri fra jobben i dag og vi kjørte hit allerede i går.

Familien synes det er fantastisk endelig å få se statuen.

– Det var kjempefint. En overraskelse for guttene, fordi jeg ikke hadde fortalt dem på forhånd at vi skulle se statuen.

Hun er over gjennomsnittlig interessert i historien om Balto, og har prøvd å få tak i filmen om hunden som reddet Nome, men har ikke lyktes å få tak i den.

– Det er så synd, jeg tror ikke de lager filmen lenger. Men det var viktig for meg å ta med mine to yngste sønner hit, forteller en Alecia Emrich, som er lykkelig over endelig å ha fått vist sønnene statuen av nasjonalhelten Balto.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi