Hopp til innhold

Ballangsværing bak AWG-stadion

Ballangsværingen Håkon Arntzen er «opphavet» til skistadion i Whitehorse i Canada der AWG nå gjennomføres.

AWG 2012 Haakon Arntzen

Forelskelse førte til at Haakon Arntzen ble boende i Whitehorse.

Foto: Sander Andersen / NRK

Ballangsmannen (ja for han er da vitterlig nordlending fremdeles selv om han er en "yukoner") Haakon Arntzen fra Ballangen i Nordland, gleder seg over at det anlegget han var med å ta initiativ til er i bruk i AWG. Og enda mere overrasker og gleder det at han treffer landsmenn og naboer der med felles kjente.

Forelsket seg

Historien begynner med at Haakon (det skrives slik i Canada) reiser på besøk til sin onkel og gammelonkel like utenfor byen Whitehorse i Yukon i Canada. Det skjedde i 1968.

Haakon forelsket seg i både Yukon og i ei jente han traff da. Dermed returenerte aldri Haakon Arntzen fra Ballangen til gamlelandet mer.

I tillegg fikk jo Haakon arbeid i Whitehorse, og dermed var det borget for livslangt opphold i Yukons "hovedstad". Men gamlelandet glemmer han ikke.

– Jeg er da fortsatt nordlending, og må prate med mor i Ballangen hver søndag.

Initiativtaker

Haakons interesse og engasjement for ski resulterte i at han var en av initiativtakerne til å danne en skiklubb i Whitehorse, og i 1969 ble han valgt til formann i denne klubben.
Whitehorse Cross country skiclub satte straks i gang med å planlegge den skistadion som i dag er i bruk av ungdommene i de arktiske vinterleker (AWG).

– Jeg var den første formann i skiforeningen her i 1969, året etter at jeg flyttet hit til Whitehorse. Etter at skiklubben var stiftet, satte vi gang arbeidet med å etablere skistadion. Og sånn ble det. Året etter, i 1970, tok jeg min første medalje i AWG på denne nyetablerte stadion.

Her kan du lese om Haakon Arntzen sin bronsemedalje i 15 km på ski i Arctic games i 1970.

En del av laget

I dag gleder Haakon seg over at hans engasjement den gang har gitt resultater i form av et stort og moderne skianlegg like utenfor bykjernen til Whitehorse.

Mt McIntyre skistadion har siden de første årene gjennomgått store forandringer, og er i dag et moderne skianlegg som også har blitt tilgodesett med World Cup.

Torsdag var Haakon Arntzen på "sin egen" skistadion og heiet på sine landsmenn i langrennssporet.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Haakon Arntzen AWG 2012
Foto: Sander Andersen / NRK

– Det er en stor opplevelse. Man blir litt satt ut når man treffer landsmenn og naboer fra gamlelandet. Tenk; naboer på besøk i Whitehorse. Det er merkelig , og det synes jeg er hyggelig. Jeg vil ønske dere alle velkommen. Og nå er jeg offisielt med på "laget".

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.