Hopp til innhold

Unik kombinasjon på Riddu-scenen i kveld

Joik og jazz kombinert med strupesang fra Russland skal bergta Riddu-publikummet under kveldens åpningskonsert.

Arvvas og Chirgilchin

Her spiller Arvvas sammen med Chirgilchin under åpningskonserten på Riddu-festivalen i kveld.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Det er norske Arvvas og Chirgilchin fra Tuva, en republikk i Russland, som står for den spesielle kombinasjonen. Og selve musikken? Den er skapt på tre dager.

– Vi møtes mandag og jobber fram til torsdag, skaper verket sammen i løpet av de dagene, og framfører det torsdag kveld. Man får det ikke stort ferskere enn det, sa Sara Marielle Gaup til NRK tidligere i juli.

Her kan du se og høre musikken direkte: NRK streamer alle konsertene under hele festivalen, følg med!

Ferskt band

Gaup er den ene halvdelen av nyoppstartede Arvvas, som sammen med Steinar Raknes er et av hovednavnene på årets Riddu Riđđu-festival.

Ideen om samarbeid derimot, ble født i Moskva:

– Det var under en konsert i 2013, forteller Sara Marielle.

Hun fortsetter:

– Der deltok nemlig Chirgilchin, og jeg spurte dem om vi kunne gjøre noe sammen på slutten av konserten. De stilte opp med en gang, og det låt kjempefint!

Chirgilchin

Chirgilchin fra republikken Tuva i Russland opptrer med strupesang på Riddu-festivalen i kveld.

Foto: Riddu-festivalen / PRESSEBILDE

Musikalsk mirakel

Chirgilchin betyr "mirakel" på Tuvaenes språk. Og hvem vet hva som skjer når tonene fra strupesangen svever ut i sommerkvelden på Riddu Riđđu og omfavner den samiske joiken.

Årets bestillingsverk er et godt eksempel på de kulturelle prosessene Riddu Riđđu-festivalen gjennom år har satt i gang. Det var nemlig på festivalens "Youth Gathering" at Sara Marielle møtte Tuva-sangerne for første gang.

– ... og da Chirgilchin spilte på Riddu Riđđu i 1999, hadde vi en uoffisiell opptreden sammen i lavvoen bak scenen", forteller en begeistret Arvvas-vokalist.

Igor fikk joik

Det finnes en sangform på Tuva som er eldre enn strupesangen, og som mange mener ligner veldig på samisk joik. Sara Marielles far laget for mange år siden en joik på Riddu-sletta for en av bandmedlemmene i Chirgilchin, Igor.

Dermed startet det musikalske samarbeidet allerede da, og som flere år etter har slått ut i full blomst.

Idéen om å be Arrvas og Chirgilchin samarbeide om bestillingsverk og åpningskonsert er i aller beste Riddu-tradisjon. Gjennom vekslende politiske og sosiale klima har festivalen stått fast på sin samarbeidslinje, og engasjert stadig nye grupper av artister, musikere og ikke minst ungdommer, i et utstrakt kulturelt norsk-russisk fellesskap.

Ikke gå glipp av konserten i kveld kl. 18.30 – den kan du se direkte her på NRK sin stream fra Riddu-sletta!

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK