– Vi ønsker nå å ta inn alle samiske stedsnavn i hele Norge, sier leder Niklas Labba i Gáisi giellaguovddáš/Gáisi språksenter i Tromsø.
Senteret arbeider med samisk språk og kulturformidling og har i en tid arbeidet med et prosjekt som skal formilde og øke kunnskapen om samiske stedsnavn, og samenes tradisjonelle bruk av naturen.
Språksenteret har derfor utviklet en applikasjon for smarttelefoner og nettbrett som kan brukes ute i naturen.
Samiske stedsnavn er nå samlet inn i Tromsø kommune via Statens kartverk. Gáisi tar nå sikte på å samle inn og digitalisere samiske stedsnavn fra hele Norge, og at de kan brukes av tur- og språkinteresserte.
- Les også:
- Les også:
Språksenteret har utviklet appen i samarbeid med et teknologiselskap som lager tilsvarende løsninger for hele Norge på norsk.
Tradisjonell kunnskap og ny teknologi
Fylkesråd i Troms Mariam Rapp har bevilget kr. 375.120 til prosjektet som hun fullroser:
– Tenk å lære seg samiske stedsnavn samtidig som man går på tur. Her i nord er mange av de norske navnene på fjell og steder fornorsket fra sitt opprinnelige samiske navn til et navn som ikke betyr noe. Som eksempelvis Hjemmeluft i Alta.
– De samiske stedsnavnene kan fortelle oss mye om hvordan samene brukte naturen. Navnene har ofte mange flere detaljer, som kan være viktig å kunne for å vite mer om stedet man ferdes i, sier hun.
God beskrivelse
Appen for iPhone, iPod touch og iPad tilgjengeliggjør ny dimensjon av en felles natur - den samiske dimensjonen. De samiske stedsnavnene inneholder en god beskrivelse av naturen og naturbruken og utgjør en vesentlig del av den lokale tradisjonelle kunnskapen, mener språksenteret.
- Les også:
«iSikte - Sápmi» bevarer de samiske stedsnavnene samtidig som den overfører kunnskapen om dem til barn og unge via ny og moderne teknologi, mener Rapp.
– Dette er et meget godt steg mot et lokalsamfunn der det samiske og det norske er mer likestilt, sier fylkesråden.
Mobilt og moderne
Ideen til appen oppsto etter at det kommunale språksenteret fikk språkrøkt-midler fra Sametinget.
– Vi ser at en database er ubrukelig om ikke den kan være mobil - altså at folk kan ta den med seg - og om den ikke er tilpasset dagens teknologi. Dette er en kostnadseffektiv løsning for å tilgjengeliggjøre samisk språk til en bred allmennhet, sier leder Niklas Labba i Gáisi.
Stedsnavnene for resten av landet er planlagt innlagt på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.