Hopp til innhold

Pek for samisk stedsnavn

Samisk språksenter i Tromsø lanserer gratisappen «iSikte - Sápmi» hvor du kan lære deg samiske stedsnavn mens du ferdes i naturen.

Bilde

SAMISKE NAVN: Hva er navnet på fjellet du kan se i det fjerne? Hva heter sjøene du ser foran deg? Pek dit og svaret kommer på skjermen.

Foto: Skjermdump

– Vi ønsker nå å ta inn alle samiske stedsnavn i hele Norge, sier leder Niklas Labba i Gáisi giellaguovddáš/Gáisi språksenter i Tromsø.

Nicklas Labba

Niklas Labba.

Foto: NRK

Senteret arbeider med samisk språk og kulturformidling og har i en tid arbeidet med et prosjekt som skal formilde og øke kunnskapen om samiske stedsnavn, og samenes tradisjonelle bruk av naturen.

Språksenteret har derfor utviklet en applikasjon for smarttelefoner og nettbrett som kan brukes ute i naturen.

Samiske stedsnavn er nå samlet inn i Tromsø kommune via Statens kartverk. Gáisi tar nå sikte på å samle inn og digitalisere samiske stedsnavn fra hele Norge, og at de kan brukes av tur- og språkinteresserte.

Språksenteret har utviklet appen i samarbeid med et teknologiselskap som lager tilsvarende løsninger for hele Norge på norsk.

Tradisjonell kunnskap og ny teknologi

Fylkesråd i Troms Mariam Rapp har bevilget kr. 375.120 til prosjektet som hun fullroser:

– Tenk å lære seg samiske stedsnavn samtidig som man går på tur. Her i nord er mange av de norske navnene på fjell og steder fornorsket fra sitt opprinnelige samiske navn til et navn som ikke betyr noe. Som eksempelvis Hjemmeluft i Alta.

Mariam Rapp (KrF)

Mariam Rapp.

Foto: NRK

– De samiske stedsnavnene kan fortelle oss mye om hvordan samene brukte naturen. Navnene har ofte mange flere detaljer, som kan være viktig å kunne for å vite mer om stedet man ferdes i, sier hun.

God beskrivelse

Appen for iPhone, iPod touch og iPad tilgjengeliggjør ny dimensjon av en felles natur - den samiske dimensjonen. De samiske stedsnavnene inneholder en god beskrivelse av naturen og naturbruken og utgjør en vesentlig del av den lokale tradisjonelle kunnskapen, mener språksenteret.

«iSikte - Sápmi» bevarer de samiske stedsnavnene samtidig som den overfører kunnskapen om dem til barn og unge via ny og moderne teknologi, mener Rapp.

– Dette er et meget godt steg mot et lokalsamfunn der det samiske og det norske er mer likestilt, sier fylkesråden.

Mobilt og moderne

Ideen til appen oppsto etter at det kommunale språksenteret fikk språkrøkt-midler fra Sametinget.

– Vi ser at en database er ubrukelig om ikke den kan være mobil - altså at folk kan ta den med seg - og om den ikke er tilpasset dagens teknologi. Dette er en kostnadseffektiv løsning for å tilgjengeliggjøre samisk språk til en bred allmennhet, sier leder Niklas Labba i Gáisi.

Stedsnavnene for resten av landet er planlagt innlagt på nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK