– Riddu Riððu skal synliggjøre og utvikle særlig den sjøsamiske kulturen. Vi gjenreiser ikke en kultur som er forsøkt utryddet med å fjerne grunnlaget for den største festivalen de har, påpeker Myrseth.
Hun minner om at norske myndigheter har et helt spesielt ansvar for å ivareta den samiske kulturen.
– Derfor er også Riddu Riððu og fortsatt knutepunktstatus en del av det nye fylkesrådet i Troms sin plattform, poengterer hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Kan miste knutepunktstøtten
Regjeringen vil kutte knutepunktordningen i det kommende statsbudsjettet fra neste år.
For Riddu Riððu utgjør dette i 2015 totalt 2.293.000 kroner.
Dersom Regjeringen får det som de vil, kommer
Styreleder Christina Henriksen i Riddu Riđđu uttalte nylig til NRK at det er
at knutepunktfestivalene skal miste sin årlige statsstøtte.– Dette er en kjip overraskelse fra regjeringen. Riddu Riđđu har de siste årene vært en av knutepunktfestivalene i Norge, noe som har sikret forutsigbarhet i planleggingen av festivalen, forklarte Henriksen.
Daværende kulturminister Trond Giske (Ap) utpekte i 2008 Riddu Riððu som knutepunktfestival fra 2009.
Han har besøkt festivalen og sett hvilke arena den er for samisk kultur og språk.
– Riddu Riððu-festivalen har en helt spesiell rolle i kultur-Norge og trenger den forutsigbarheten, tyngden og satsingsmuligheten som knutepunktordningen gir. Det vil være en kulturpolitisk skandale om denne statusen fjernes. Jeg var selv med på å gi Riddu Riððu knutepunktstatus som en del av det rødgrønne Kulturløftet. Nå bygger Høyre og FrP ned satsingen på kultur, sier Giske.
– Kjempeglad for støtten
Festivalleder i Riddu Riððu, Karoline Tveitnes Trollvik, sier at støtten fra Ap-toppene varmer.
– Jeg er kjempeglad for den støtten de gir oss. Det er godt å vite at folk jobber for at Riddu Riððu fortsatt få fast statlig støtte, sier Trollvik.
Hun mener at festivalen er en av Norges viktigste festivaler, og at finansiell kontinuitet derfor må sikres.
– Vi trenger forutsigbarhet. Det er det eneste som kan garantere at vi kan fortsette å jobbe sånn som vi gjør i dag, argumenterer Trollvik.
Festivallederen sier at det tyngste med den nye ordningen regjeringen foreslår er det å ikke vite om festivalen er sikret midler til en ny festival.
– Det må kunne sikres at vi har et grunnlag for å jobbe. Det er nødvendig for å planlegge festivalen og å jobbe med de samarbeidsprosjektene som vi har. En stor del av helårsdriften vår baserer seg på samarbeid med andre urfolksorganisasjoner og festivaler rundt om i verden. Det får vi mindre tid til hvis vi skal bruke mer tid på å skrive søknader, forklarer Trollvik.
Knutepunktfestivaler
En knutepunktfestival er betegnelsen på en ledende festival innen sitt område og ordningen ble etablert i 1995. Det gis tilskudd til totalt 16 knutepunktinstitusjoner i 2015.
Støtten til knutepunktfestivaler utgjør i år 99 millioner kroner.
Musikkfestivaler:
- Festspillene i Bergen
- Festspillene i Nord-Norge
- Olavsfestdagene i Trondheim
- Molde Internasjonale Jazz Festival
- Førde Internasjonale Folkemusikkfestival
- Ultima, Oslo Contemporary Music Festival
- Festspillene i Elverum
- Notodden Blues Festival
- Øyafestivalen
- Stiftelsen Horisont/Mela
- Riddu Riđđu Festivala
- Norsk Countrytreff
Andre knutepunkt:
- Nordnorsk kunstnersenter
- Peer Gynt-stemnet
- Kortfilmfestivalen i Grimstad
- Norsk Litteraturfestival - Sigrid Undsetdagene
Kulturminister Thorhild Widvey (H) oppgir ifølge
fire grunner til å kutte i ordningen.1. Oppheve det sementerte maktforholdet mellom festivaler som mottar knutepunktstøtte og festivaler som ikke får den.
2. Det er ingen reell konkurranse om den store potten av offentlige midler.
3. Det stilles ikke tydelige nok krav til de 16 utvalgte festivalene om kunstnerisk utvikling.
4. Det er Ikke politikernes oppgave å avgjøre om en festival representerer en ledende kunstart eller ikke.