Vil bøtelegge kommuner som ikke gir god nok samiskundervisning

– Det er viktig at fylkesmannen får sanksjonsmuligheter. De må få nok ressurser til å følge opp brudd på opplæringsloven (ekstern lenke) og kontrollere kommuner som har problemer med å følge loven. Så må man vurdere bøtelegging og økning av bøtenes størrelse dersom pålegg ikke følges opp, foreslår Mariann Wollmann Magga.

Wollmann Magga er på fjerde plass på Arbeiderpartiets liste til høstens kommunevalg i Sør-Varanger, og hun representerer også partiet på Sametinget.

– Dette har Arbeiderpartiets sametingsgruppe tidligere foreslått, opplyser Wollmann Magga.

– Forslaget er ganske drastisk?

– Ja, men nå har vi prøvd så lenge og vi ser at etter at kunnskapsløftet kom i 2006, så har det blitt en dramatisk forverring. Vi er avhengige av å få flere samiske språkbrukere, dersom språket skal bevares i fremtiden. Derfor er vi nødt til å gjøre noe drastisk, mener Wollmann Magga.

– Tiendeklassing: – Klarer neppe eksamen

Malene Johnskareng Erke i Sør-Varanger fortalte for to år siden i NRK Sápmis valgsending at hun ikke fikk den samiskundervisningen hun har krav på.

Situasjonen er fortsatt den samme.

– Nå har jeg en fast lærer, men opplegget fra skolen er både tilfeldig og på et veldig lavt nivå. Derfor tror jeg at jeg ikke vil lære nok til å bestå eksamen hvis jeg kommer opp i samisk til neste år, frykter Malene Johnskareng Erke.

15-åringen går på Kirkenes ungdomsskole i Sør-Varanger og er avgangselev neste år.

Hun får undervisning i Samisk 2, det vil si det som før ble kalt for samisk som andrespråk.

– Dette er et problem som har vedvart i lang, lang tid. Og det er veldig trasig at elever skal oppleve noe slikt. Det fratar dem både motivasjon og mulighetene til å få papirer på den samisken som de faktisk kan og de får heller ikke noe utvikling. Det er veldig trist, mener Mariann Wollmann Magga.

Ikke enestående

NRK Sápmi har i høst satt fokus på hvordan samiskundervisning utenfor kjerneområdet for samisk språk (Karasjok og Kautokeino) fungerer.

Dette viser at de som vil lære samisk rundt omkring i Norge ikke har det lett.

• En gutt i Snåsa ungdomsskole søkte i høst om å få lære samisk ved skolen. Skolen opplyste at de manglet ressurser i samisk, og tilbød gutten spansk istedenfor.
• I Oslo må barn og foreldre hvert år vente en stund etter skolestart på endelig beskjed om hvilke dager de skal ha undervisning i samisk. Det samme har skjedd igjen i år.
• En mor ble nødt å flytte sine to døtre til sameskolen i Målselv, fordi Manndalen skole i Kåfjord ikke kan tilby god nok samiskundervisning.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Vi har sett gjennom flere år at tospråklighetsopplæringen er for dårlig. Det finnes forskning som viser det. Politikken på dette området er dessverre feilslått. Vi er nødt til å gjøre noen drastiske grep for å få dette på skinner igjen, slik at elevene faktisk får den undervisningen de har krav på, sier Wollmann Magga.

– Hva mener du konkret?

– Vi må få flere samisklærere på fulltid i skolen. Vi trenger flere stillingshjemler, slik at lærerne kan ha en fast og forutsigbar jobb. På denne måten blir de i skolen. Det andre er at fylkesmannen får muligheten til å følge dette opp på en skikkelig måte, svarer Mariann Wollmann Magga.